«Et ganske annet bilde enn det man ofte kan få gjennom mediene..»

Kriminalitetsraten for unge mannlige asylsøkere rundt myndighetsalder er  lavere enn for tilsvarende gruppe i befolkningen forøvrig. Lovbrudd begått av bare asylsøkere med sak til behandling, har ikke økt nevneverdig fra 2001 til 2010, viser en ny rapport fra Oxford Research som er bestilt av Utlendingsdirektoratet (UDI), i følge Aftenposten..

Asylsøkere og såkalt papirløse siktes dobbelt så ofte som befolkningen ellers. Men likevel utgjør disse lovbruddene bare en liten flik av kriminalitetsbildet i Norge. – Det er et ganske annet bilde enn det man ofte kan få gjennom mediene, sier prosjektleder for rapporten, Dag Ellingsen.

 

En av 50 siktelser for oppklarte lovbrudd i 2010 gjelder en asylsøker eller person uten lovlig opphold i landet. Forskerne har beregnet at siktelser mot borgere fra typiske asylsøkerland, og som ikke er registrert i Folkeregisteret, samlet utgjør 2,5 prosent av alle siktelser.

Minimal betydning

– Dette er så lite at det har minimal betydning for det totale kriminalitetsbildet i Norge, fastslår Dag Ellingsen og forsker Sigmund Book Mohn.
I 2010 utgjorde asylsøkere i landet i snitt 14 600 personer. Det er vanskelig å anslå hvor mange med ulovlig opphold som var i landet i samme periode.Ifølge beregninger fra SSB og UDI, kan det ligge et sted mellom 18 100 og 56 000.
Forskerne kommet til at det laveste anslaget er mest troverdig, etter å ha kontaktet sentrale kilder på feltet.

Større lovlydighet

Med dette utgangspunktet blir personer i disse to gruppene siktet mer enn tre ganger så ofte som den vanlige befolkningen i Norge. Men blant asylsøkere og personer uten lovlig opphold er det langt flere unge og menn enn i den øvrige befolkningen.
– Sammenligner vi bare personer som har lik alder og kjønn, forsvinner mesteparten av overrepresentasjonen, forklarer forskerne. Dermed lander de på at det er dobbelt så mange siktelser i disse gruppene som i befolkningen forøvrig.

I politiets søkelys

– Paradoksalt nok blir deres lovlydighet større jo flere man antar er her ulovlig, sier forsker Sigmund Book Mohn. Dag Ellingsen understreker at denne gruppen oftere er i politiets søkelys og har større risiko for å bli pågrepet oftere enn andre.

– Blant dem er det alt fra seriøse asylsøkere som prøver å unngå å bryte loven for enhver pris, til folk som har kommet til landet for å begå kriminalitet og påberoper seg å være asylsøker når de blir tatt, sier han.
– Det er ikke et ukjent fenomen at en såpass sosialt marginalisert gruppe skårer høyt på kriminalitetsmål.

I fjor avsluttet Aftenposten en undersøkelse av dommer avsagt blant annet i Oslo tingrett, og fant at nesten fire prosent av sakene gjaldt asylsøkere eller papirløse. Ellingsen mener det er grunn til å stole på tallet:
– De som ønsker å begå kriminalitet, oppholder seg med stor sannsynlighet i Oslo, og utgjør derfor en mye større andel av kriminalitetsbildet i hovedstaden enn andre steder, sier han.

Schengen-borgere øker

For unge mannlige asylsøkere rundt myndighetsalder blir kriminalitetsraten faktisk lavere enn tilsvarende gruppe i befolkningen forøvrig.
Men på ni år er økningen i siktelser mot personer som ikke var bosatt i Norge, stor: I 2001 gjaldt under 4 prosent av siktelsene, rundt 7 000, personer som ikke var bosatt i Norge. I 2010 var andelen mer enn doblet til åtte prosent, eller 13 800 siktelser. En stor del kan tilskrives statsborgere fra Schengenområdet som Norge ble del av fra 2001, og fra nye EU-land som kom til i 2004 og 2007, skriver forskerne i rapporten.

Dette innlegget er allerede blitt lest.3012.ganger