JORDAL AMFI I DAG: Ingen imponerende bygning i dag, innbygd som den er av alle mulige små og store bygninger av forskjellig art. Den ble bygd i et høl i bakken i sin tid, og nå er den gjemt bort i en dump innunder Kampen. Ikke mye å skryte av. Riv ruklet, mener Østkantliv.. (Foto: Bjørn Bratten)
«Flott og spennende arkitektur», mener Byantikvaren om sportshallen fra 1952..
(Publisert lørdag 16.januar 2016 kl. 13.19, sist oppdatert søndag 17.januar 2016 kl. 16.29)
«Joda, taket har en fin sving på seg, men fasaden ser ut som et rukleverk om man går inn forbi bommen og ser nærmere på bygningen slik den fremstår i dag. Riv ruklet,» mener Østkantliv..
Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
– Jordal Amfi trues av riving og utslettelse. Anlegget som en gang var Oslos stolthet ble bygget i et nedlagt teglverk. Oslo kommune vil rive Jordal Amfi, den aller første kunstfrosne ishockeybanen i Norden, for å bygge ny hockeyarena. På høy tid, vil mange mene», skrev Aftenpostens lokalhistorie-spaltist Leif Gjerland lørdag.
– VIF og andre som bruker anlegget har lenge klaget over slitne garderober, et dårlig teknisk anlegg og farlige, bratte tribuner – et anlegg som ikke akkurat lokker folk på hockeykamp. Målet er at en ny arena med 5500 sitteplasser skal stå ferdig i 2018, skrev Gjerland.
Les også: Byrådet lover ny ishall til en halv milliard..
NYE JORDAL til 2018: Drømmen om OL i Oslo i 2022 tok en brå slutt, nå vil Norges Ishockeyforbund søke om VM i Ishockey i 2020 i stedet. Men da må Jordal Amfi bygges helt om. Planene ble oversendt Plan- og bygningsetaten i juli 2015, og slik ser den nye arenaen ut. For anledningen er taket løftet av, for å vise hvordan det ser ut innvendig.. (Ill: Kultur og Idrettsbygg, Hille Melbye Arkitekter)
Riv ruklet, mener Østkantliv
Byantikvaren har meldt seg på i diskusjonen, og argumenterer for å bevare Jordal Amfi. Avdelingsleder Hogne Langset hos Byantikvaren mener at bygget har en «flott og spennende arkitektur». Langset mener «de bratte tribunene gir en nærhet og fortettet stemning som både er unik i Norge og som vi ikke vil kunne få igjen noe sted».
For den som går en tur rundt på Jordal og saumfarer Jordal Amfi i dag er det vanskelig å forstå Byantikvarens argumentasjon. Joda, taket har en fin sving på seg, men fasaden ser ut som et rukleverk om man går inn forbi bommen og ser nærmere på bygningen slik den fremstår i dag.
Den bærer preg av å ha vært utilstrekkelig i årevis, omringet av de forskjelligste små og større bygninger, bortgjemt i en krok innunder Kampen. Riv ruklet, mener Østkantliv.
JORDAL AMFI 1952: Slik så det ut da Frode Rinnans Jordal Amfi sto klart foran olympiaden i 1952. Taket kom på plass først i 1972. Siden har det vært ikke bare OL her, men hockey i alle årene etter, pluss flere rockekonserter på femti-seksti-tallet.. (Foto: Oslo Museum)
Byrådet avfeier Byantikvaren
Det nye byrådet av Ap, Sv og Miljøpartiet De Grønne går for å rive ishallen, stikk i strid med Byantikvarens ønske og anbefaling.
– Rivingen vil gå etter planen slik vi har lovet i byrådserklæringen, sier idrettsbyråd Rina Mariann Hansen til Dagsavisen.
Hun avfeier Byantikvaren som «bare en høringsinstans» uten vetorett i spørsmålet om hallen bør rives.
– Det kan hende vi kommer til å gjøre noen små endringer i de planene som ligger på bordet. Men hovedtrekkene for den nye hallen ligger fast, sier Hansen.
Ferdig 2018
Kultur- og idrettsbyggs plan er å rive den gamle, nedslitte og utdaterte hallen og bygge ny med 5.500 sitteplasser samme sted. Rivingen av OL-anlegget vil starte i januar neste år, og den nye hallen er planlagt ferdig høsten 2018.
TEGLVERK: Slik så det ut i området rundt Jordal Teglverk før det ble bestemt å bygge Jordal Amfi til OL i 1952. I fjor bestemte det forrige byrådet at nye Jordal Ishall skal bygges for en halv milliard kroner for å erstatte det gamle Jordal Amfi, som ifølge brukerne blant annet i VIF er i høyeste grad modent for utskifting. Nå har Byantikvaren meldt seg på i diskusjonen.. (Foto: Oslo Museum)
– Amfiet ble bygget som hockeyarena til vinter-OL i 1952. At Oslo skulle få arrangere OL i 1952, virker i dag nesten som en fullstendig feil og halsbrekkende avgjørelse. De fem krigsårene hadde utarmet landet vårt, og alle ressurser skulle nå gå til gjenreising, boligbygging og andre nødvendigheter som måtte til for å få landet på fote, skriver Gjerland.
Sikres gjenbruk
– Så da det ble bestemt at vinter-OL skulle havne i Oslo, måtte anleggene bygges rimeligere enn rimeligst og selvsagt sikres gjenbruk. OL-komiteen krevde et ishockey-amfi for å sikre best mulig forhold for publikum. Amfi? Oslo hadde da ikke noe slikt! Her fikk OL-konstruktøren god hjelp av byhistorien. For den gang Kristiania bygget seg til storby på 1800-tallet, måtte alle bygg være i mur, forteller Gjerland.
– Å frakte stein langt var vanskelig; de måtte produseres nær byen. Derfor hadde det blitt anlagt teglverk som tok ut mengder av leire langs byens elvebredder. Men etter at Kristiania opplevde et stort krakk i 1899, ble det bråstopp i boligbyggingen. Tilbake lå de enorme teglverksgropene rundt om i byen som spøkelsesanlegg langs alle Kristianias elver.
Hovinbekken
– Langs Hovinbekken som rant ned mellom Kampen og Vålerenga, hadde Jordal teglverk ligget, og etter krakket lå den utgravde teglverksgropen tilbake som et uvirksomt amfi, som skapt for et ishockeystadion, ifølge Leif Gjerland.
– OL-sjef Frode Rinnan tegnet selv det elegant svungne anlegget som ble gravd dypt inn i terrenget – med villet asymmetri og plass til 11.000 tilskuere. I 1953 holdt Sonja Henie hele 33 glitrende isshow for i alt 360 000 tilskuere på Jordal Amfi. Hun ville gjerne spandere tak over anlegget. Men det ble avslått.
Dette innlegget er allerede blitt lest.232.ganger