OMSTRIDT NORSK: Ellen Dorrit Petersen og Pål Sverre Valheim Hagen i Erik Poppes deUsynlige. (Foto: Filmweb)

Poppes havari

Regi: Erik Poppe
Med: Pål Sverre Valheim Hagen, Ellen Dorrit Petersen, Trine Dyrholm, Trond Espen Seim.

Det er lenge siden vi har sett en norsk film som har vært så omstridt fra anmeldernes side som denne nye filmen til Hawai, Oslo-regissør Erik Poppe. Og sjelden så vi en så ujevn film.

Karakter: ♥ ♥ ♥ ♥ ♥
BJØRN BRATTEN skriver om film på Østkantliv

 For mens Hawai, Oslo lå på et jevnt høyt nivå gjennom hele filmen, med små, treffsikre høydepunkter i en fin stim, vakler ”deUsynlige” mellom det bisarr dårlige og det superbe, og dessuten, sjangermessig, mellom det nesten skrekkfilmaktige og det sukkersøte.

Balanse

Det største problemet i denne filmen er selve grunnhistorien omkring en liten gutt som dør. Omstendighetene som smått om senn blir rullet opp er lite troverdige, altså detaljene rundt hvordan det skjer, og dermed blir det et ekstra problem for hele filmens fortellermessige balanse når denne vaklevorne grunnhistorien blir resirkulert i avslutningen.

Dertil er det et stort problem som oppstår, også for filmmakerne, når barn dør på film og det blir det punktet historien dreier rundt hele tiden: Vi orker det rett og slett ikke. Og da spør vi oss: Er dette nødvendig? Er det spekulativt?
Vi er blitt vant til å tåle kraftige anfall mot følelseslivet vårt, det er jo der god film skal sette inn støtet. Men det fins noen hårfine grenser. Her har Poppe & Co ikke vist magamål. Dermed havarerer prosjektet.

Dette innlegget er allerede blitt lest.3867.ganger