«Nesten all tung boligbygging vil skje i Oslo Øst..»

«Kommuneplanen forutsetter at det i store områder som Løren, Økern, Vollebekk, Brobekk og ikke minst Hovinbyen skal bygges ut titusenvis av nye boliger. Nesten all tung utbygging vil skje i Oslo Øst, der utnyttelsen er høyest fra før av. Samtidig vil Småhusplanen forhindre en arealeffektiv fortetting i det villadominerte Oslo Vest.»

Det skriver veteran-arkitektene Johan Ditlef Martens, som er tidligere sjefsarkitekt i Husbanken, Sven Erik Svendsen, arkitekt og professor, og Erik Collett, som er tidligere leder av Oslo Arkitektforening, i en kronikk i Dagbladet i dag.

De mener både Kommuneplanen og Småhusplanen vil forsterke Oslo som en klassedelt by.
– Ikke nok med at østkanten fortsatt skal domineres av blokker og vestkanten av villaer, kvaliteten på blokkprosjektene blir stadig dårligere. Erfaringer har vist at mye av det som er bygget av sentrumsnære boliger har hatt en foruroligende dårlig kvalitet når det gjelder utearealene, samtidig som størrelsen på minimumsleilighetene stadig presses nedover, mener de erfarne arkitektene.

Ikke sol og utsyn

– Det blir ofte lite eller ingenting av sol og utsyn. Kommunen godkjenner nå vanlige boliger ned til 35 m2. Men selv om kvaliteten og minimumsboligen er presset ned, er fortsatt boligprisene så høye at unge og folk med vanlige inntekter har store vanskeligheter med å etablere seg på boligmarkedet.

– De med solid familieøkonomi får etablert seg på selveiermarkedet. De andre henvises til utleiemarkedet, mener de tre arkitektene, som mener utleie av bolig nummer to, og eventuelt nummer tre, er et stigende problem.

Formuende tar kontroll

– Ifølge Skatteetaten utgjøres nå 20 prosent av boligene i Oslo av denne kategorien, og samlet er nesten en tredjedel av boligene nå utleieboliger. Leieboere har ikke samme tilknytning til bostedet, det blir mer gjennomtrekk og bomiljøet kan fort miste nødvendig stabilitet.

– Ikke nok med at de formuende sikrer seg stabile og gode boforhold, de tar også kontroll over leiemarkedet for folk med mindre ressurser. Klassemotsetningene forsterkes ytterligere.

Retningslinjer behandles ikke

– Den høye utnyttelsen blir begrunnet ut fra miljøhensyn, men har, slik vi ser det, også vært et vikarierende argument for å få inn flest mulige enheter og derved mest mulig fortjeneste i prosjektene, skriver de tre arkitektene, som peker på at Plan og bygningsetaten (PBE) har utarbeidet retningslinjer for arealutnyttelse i boligområder.

– Byrådet har, etter nesten fire år, ikke behandlet dem. Et spørsmål i forkant av valget vil være om partiene nå vil vedta disse normene. Målsettingen om 100 000 nye boliger brukes som argument for høy utnyttelse.

– Vi bør snu på flisa og først sette noen krav til boligkvalitet, for så i neste omgang å se hvor mange boliger det er plass til. Både krav til bedre bomiljø og skikkelige småboliger vil kreve en langt mer aktiv styring fra kommunens side, mener de tre arkitektene.

Dette innlegget er allerede blitt lest.817.ganger