Lettere å lykkes med merverdiavgift enn med selskapsskatt, sier ekspert..

Et medieutvalg nedsatt av Arbeiderpartiet la på Mediedagene i Bergen torsdag fram en 22-punkts plan hvor de blant annet foreslår at globale medieaktører som Google og Facebook skal betale skatt til Norge.

– Norske nyhetsmedier er under et ekstraordinært krevende press. Behovet for rask omstilling stiller ikke bare krav til mediene, men også til mediepolitikken, heter det i utvalgsrapporten.

Ap foreslår, ifølge Aftenposten, at regjeringen utreder hvordan globale medieaktører skal betale skatter og avgifter i de landene de opererer i, med sikte på å styrke finansieringen av mediestøtteordningene. 

Bidrar ikke

Mediepolitisk talsperson i Ap, Arild Grande, sier det er en betydelig utfordring for det norske mediemarkedet at selskaper som Facebook og Google har store inntekter i Norge uten at de bidrar til fellesskapet.
– Hvis det viser seg å være mulig å få flere globale aktører til å betale skatt, kan det være med på å styrke den norske mediestøtten i framtida. Vi mener det er gode grunner til å diskutere dette, sier Grande.
I år er det ventet at Google kommer til å omsette for 2,5 milliarder kroner i annonser i Norge, noe som gjør selskapet til den største aktøren på det norske reklamemarkedet. Facebooks inntekter kan nå 1,2 milliarder kroner.

Blir inntektsført i Irland

Flere store internasjonale medieaktører betaler per i dag ekstremt lite skatt til Norge. Ifølge Dagens Næringsliv solgte Google annonser for 1,5 milliarder kroner i Norge i 2013, men betalte bare 742.469 kroner i skatt. Grunnen er at selskapet inntektsfører det norske reklamesalget i Irland.
Google er ikke alene om å gjøre dette. Også blant andre Facebook og Apple bruker liknende, helt lovlige, skattemanøvre.

Jarle Møen er professor i økonomi ved NHH og nestleder i Senter for skatteforskning og har jobbet med problemstillingene rundt mediestøtte.

Lettere å lykkes med MVA

Han forteller at ulike digitale forretningsmodeller gjør det vanskelig å gi et entydig svar på hvor godt man kan lykkes med å beskatte globale medieaktører, men tror generelt sett det er lettere å lykkes med å trekke inn merverdiavgift enn selskapskatt.

– I en del tilfeller må vi akseptere at nye globale aktører driver tjenesteeksport til Norge uten annen tilstedeværelse enn på internett. Da er det ikke åpenbart at Norge har noen beskatningsrett til deres fortjeneste, sier Møen, som tror det er uklokt å koble beskatning av nye medieaktører direkte til finansiering av norsk mediestøtte.

– Det er åpenbart at de nye aktørene har underminert inntektsgrunnlaget til tradisjonelle medier, men det må vi akseptere på linje med andre teknologiske endringer. 

Viktig med gjennomtenkt mediestøtte

– Konsekvensen er at det har blitt langt viktigere å ha en gjennomtenkt og velfungerende mediestøtte. På kort sikt tror jeg vi må være villig til å bruke mer offentlige midler på å sikre at kvalitetsjournalistikken overlever, sier han.

Han vil ikke spå hva som må til på lengre sikt, men legger til at han er optimistisk.
– Omstillingstakten i mediebransjen er svært høy, sier Møen.

Vil hjelpe mediene med digital journalistikk

For å hjelpe mediene gjennom omstillingene ønsker Ap å utrede muligheten for å støtte utviklingen av digital journalistikk på flere måter enn i dag.
– Bakgrunnen er at vi må ta innover oss at folk ikke er like villige til å betale for journalistikk som før. Mange av støtteordningene i dag er basert på brukerbetaling. Vi mener vi må lete etter nye muligheter for å støtte journalistikken. Hvordan det skal skje i praksis, inviterer vi til debatt om, sier Arild Grande.

I dag kan digitale medier som tar betalt av brukerne, få pressestøtte. Et halvt år etter at denne ordningen ble innført i fjor sommer, var det likevel bare én nettavis som mottok pressestøtte. Til sammenligning ble 149 papiraviser støttet.

Støtter Thorhild Widveys momsfritak

Den direkte pressestøtten er i 2015 på 308 millioner kroner. Ap ønsker at dette beløpet i det minste opprettholdes. Ap-utvalget ønsker også at dagens momsfritak for papiraviser videreføres og utvides til å gjelde uavhengig av publiseringsplattform, akkurat slik som Regjeringen og kulturminister Thorhild Widvey (H) nå forsøker å nå frem med hos ESA.
I notatet kommer det også fram at Arbeiderpartiet ønsker at beløpet vi betaler i lisens avgjøres hvert fjerde eller sjette år. I dag avgjøres NRK-lisensen for ett år om gangen i forbindelse med det årlige statsbudsjettet. Et utvalg i Arbeiderpartiet (Ap) foreslår å binde opp lisensen i for eksempel fire- eller seksårsperioder.

I notatet henvises det til BBC, som har fått til en seks års avtale med den britiske regjeringen om lisensen. Ap mener Norge burde greie det samme med NRK. Videre mener de endringene i beløpet vi betaler i lisens fra år til år normalt skal følge lønns- og prisveksten i samfunnet.

Lisens er best

Ap står fast på at TV-lisensen er den beste måten å finansiere NRK på. Dersom det blir nødvendig å finne alternativer til NRK-lisensen, ønsker partiet at det i så fall må bli en form for husstandsavgift.

I Bergen torsdag og fredag skal medienorge og politikere blant annet diskutere veien videre for en bransje som opplever fallende lesertall, sviktende annonseinntekter og hard konkurranse fra globale mediegiganter.

Dette innlegget er allerede blitt lest.379.ganger