«Smakløst, respektløst og ubehjelpelig,» skrev Dagsavisens kommentator om Stanghelles kritikk..

(Publisert onsdag 30.april 2015 kl. 19.58, sist oppdatert onsdag 6.mai kl. 16.04)

– Jeg har aldri sett en politisk kommentator score et så kraftig sjølmål som Harald Stanghelle gjør nå. Moralen er: Det er bedre å samarbeide med nazistene og på diskret og dannet, borgerlig vis holde kjeft etterpå, enn å være kommunist og gjøre motstand. Fra nå av elsker jeg Osvald-monumentet.

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Det skrev Snorre Valen, SV-representant på Stortinget, i et innlegg i Dagbladet tirsdag, under tittelen VM-gull i hykleri, der han gikk hardt ut mot Aftenposten-redaktør Harald Stanghelles kritikk av Knus nazismen-monumentet som ble avduket på Jernbanetorget 1.mai, til minne om Osvald-gruppa.

Les også: Valen/Stanghelle-debatt på Aftenposten-TV

– Aftenposten, som på 30-tallet svermet for Hitler, skrev entusiastiske reportasjer fra konsentra-sjonsleirene og seinere la seg villig på rygg for nazistyret i Norge, bruker de kommunistiske motstandsfolkas politiske overbevisning dengang som et argument mot å hedre deres kamp med et tydelig monument, det er VM-gull i hykleri. Det tar virkelig kaka, skrev Valen.

Stanghelles innlegg og Valens motinnlegg, og debatten dem i mellom i Kulturnytt på NRK P2 onsdag morgen, har avfødt en hel serie med sterkt engasjerte innlegg for og imot, både skulpturen i seg selv og de deltakende debattanter.

 Harald Stanghelle, som i parents bemerket tilhører etterkrigsgenerasjonen, skrev tirsdag i forige uke (28/4), før avdukingen, i sin avis:

– Et 19 tonns monument i beste sovjetstil skal nå settes opp på Jernbanetorget. Er det greit?

Brutal monumentkunst

– Verket minner til forveksling om den nokså brutale monumentkunsten som i propagandaens tjeneste i sin tid ble satt opp i en rekke land, ikke minst i østblokken. Kanskje det også er meningen? Og kanskje tanken er å tydeliggjøre budskapet slik at ingen kan overse det?, spurte Stanghelle.

Uka etter innlegget i avisa kom Harald Stanghelle i dag, onsdag 6.mai, med dette tilsvaret til Valen i en diskusjon med Valen på NRKs Kulturnytt:

– Dette er et av de mest interessante utslagene av hersketeknikk jeg har sett. Logikken skal være at jeg skal la være å si noe i Aftenposten i 2015 fordi Aftenposten var på totalt ville veier for 70-80 år siden. Jeg trodde du hadde kjempet med litt blankere våpen enn å skrive at min moral er at det er bedre å samarbeide med nazistene enn å være kommunist og gjøre motstand. Det vet du at jeg er nokså fjernt fra å mene, sa Stanghelle, som karakteriserte Snorre Valens innlegg som råtten hersketeknikk.

Smakløst, respektløst og ubehjelpelig..

Dagsavisens kommentator Hege Ulstein skrev i sin kommentar tirsdag at det er både smakløst, respektløst og ubehjelpelig å kaste seg inn i en innbitt kamp mot et minnesmerke som kommer 70 år på etterskudd – med tanke på all den fortielsen og mangelen på respekt deltakerne i Osvald-gruppa har blitt møtt med, også lenge etter at den kalde krigen var slutt.
– All påpekning av hvor stort monumentet er, hvor mange tonn det veier og hvor langt og bredt det er, framstår som smålig.. Det er ikke til å misforstå når en jernbaneslegge smadrer et hakekors mot norsk grunnfjell. Det er historieløst å kalle dette utdatert.

Sterk påminnelse

– Når en redaktør i landets største avis velger å skrive at dette er «å sprenge et byrom», under fire år etter at et byrom ble sprengt helt på ordentlig i landets hovedstad, av en erklært fascist, er det en sterk påminnelse om hvor lett det er å glemme, selv for oppegående og kunnskapsrike folk, hvilken reell trussel høyreekstremismen fortsatt utgjør, skrev Hege Ulstein.

Mandag skrev NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke om det samme monumentet:

– Monumentet Knus nazismen er så banalt og ubehjelpelig at jeg har vanskelig for å ta det helt på alvor, men det må jeg jo når det opptar såpass stor plass i hjertet av min egen by.

Endimensjonalt parolepreg

– Monumentets tydeligste svakhet er dets endimensjonale parolepreg, skrev Mona Pahle Bjerke.
– Kunstverket benytter en så enkel og direkte symbolikk at det nesten like godt kunne vært erstattet med et tekstlig uttrykk: Noen fete typer der det ganske enkelt sto «Knus nazismen». Ja, vel så er det platt, men kunne det ikke i hvert fall ha vært litt vakkert?

– Nei, dette kunstverket er dessverre like svakt både formmessig og konseptuelt. Hammeren er plump i formen og mangler helt den funksjonelle skjønnheten og alle de forseggjorte håndverksmessige detaljer som et godt verktøy har.

– Metallet er så skinnende at det reflekterer omgivelsene på en svært sjenerende måte, dessuten gir den blanke finishen et nesten plastaktig preg, skrev NRKs kunstkritiker.

Monumentet, som er utformet av Bjørn Melbye Gulliksen, som tilhørte den politisk engasjerte GRAS-kunstgruppa på 70-tallet, forestiller en diger hammer som knuser et hakekors, 19 tonn tungt og mer enn 2 x 2 meter stort, og skal minne oss om den motstandsgruppa som skal ha stått for de fleste sabotasjeaksjonene mot tyskerne under 2. verdenskrig. 

Også byantivaren og direktøren på nasjonalmuseet har kritisert plasseringen og uttrykket. Men gruppa som står bak mener det viktigste er at motstandsgruppa endelig får et minnesmerke, og har ingen dårlig samvittighet over hverken plassering eller utseende.

Mer enn en byggesak

Byrådsleder Stian Berger Røsland sier til NRK Østlandssendingen at det å sette opp minnesmerker i byen må behandles som noe mer enn en ren byggesak.

Han mener både politikerne og kommunen nå må inn for å vurdere hva man skal ha av minnesmerker, hvor de skal stå og hvor store de skal være.

Minnesmerket som ble plassert ut onsdag, har fått en midlertidig tillatelse til å plasseres der det nå står. Om seks måneder er planen å flytte det litt lenger nord, men fortsatt foran Østbanehallen.