«Sotsji — kan bli et monument over en døende bevegelse», mener Ola Bernhus..

Moralsk, miljømessig, politisk og økonomisk er OL allerede en skandale. Hvor mange «Sotsji’er» tåler den olympiske bevegelsen?

Det skriver Aftenpostens sportskommentator, tidligere sportsredaktør i samme avis, og i Dagbladet, Ola Bernhus, i dag, lørdag, på den dagen da strømmen av norske utøvere på vei til nettopp olympiaden i russike Sotsji, starter.

Fortjener ros

Hun fortjener ros, skriver Bernhus, og sikter til Kjersti Buaas, snøbrettkjøreren som er tatt ut til sitt fjerde OL og som i Adresseavisen denne uka stilte seg sterkt kritisk til Sotsji-OL, både miljøprofilen og korrupsjonsanklagene mot arrangørene.

Samtidig fremgikk det av en NRK-reportasje denne uka at oppslutningen om et norsk OL i 2022 er i ferd med å øke til fordel for dette arrangementet, hvor viktige elementer, som deltakerlandsbyen, skal plasseres her i vår del av byen, om det blir Furuset eller Økern.

«Smiler og beklager seg..»

Bernhus, som anses som en av norsk presses mest innflytelsesrike kommentatorer, spesielt på sportsfeltet, fastslår at Buaas trolig er en av flere hundre deltakere i det kommende vinter-OL som synes grensen er nådd.

— Pengebruken, korrupsjonen, miljø-ødeleggelsene, behandlingen av lokalbefolkningen, sikkerhetsmarerittet, hykleriet (alt dette som OL-bevegelsen er blitt anklaget for lenge) har nådd et nivå som man må være IOC-delegat for å forsvare, skriver Bernhus.
— Ja, ikke alle gjør det heller. Men de gjør som den norske representanten, Gerhard Heiberg. De beklager seg og beklager seg, men smiler over hele ansiktet og gleder seg innerst inne i hjertet til lekene begynner, skriver Bernhus.

«Også Erna Solberg..»

— Da skal man ikke forlange at de aktive skal være annerledes. Altså, at de skal ofre alt treningsarbeid, alle sine personlige ambisjoner, all sin idrettsglede, og trekke seg i fortvilelse, skriver Bernhus.
— Når Buaas i et intervju i Adresseavisen protesterer for all verden, men trolig blir med på ferden likevel, så skal hun ikke klandres, men roses for at hun i det minste hever stemmen. Mens ennå noen lytter. For når lekene er i gang, er det bare konkurransene og medaljene som teller.

— Det gjelder for de aktive og deres ledere, det gjelder for journalister og TV-seere, det gjelder for statsminister Erna Solberg også, skriver Bernhus.

Døende bevegelse?

— Kanskje Sotsji om noen tiår vil bli stående som et monument over en døende bevegelse, med sitt raserte miljø og med sine vanvittige anlegg som ingen bruker. Kanskje var det i Sotsji den begynte, kampen mot olympisk hykleri, olympisk korrupsjon, olympisk miljørasering og olympisk dobbeltmoral, skriver Aftenpostens sportskommentator. 

Dette innlegget er allerede blitt lest.1234.ganger