Når ble finansbransjen så dominerende i livene våre?

BJØRN BRATTEN skriver om byutvikling på Østkantliv

Et solstikk-spørsmål i en grå midtsommer-stemning: Er det hatet mot østkanten som gir oss de brutale finansblokkene i Bjørvika? Eller bare pengemaktens seier over fornuften?

Det kjennes som det kan være på tide å ta et Fjordby-overblikk i disse sommertider over fenomenet som utspiller seg i fjæresteinene i indre Oslofjord – langt fra skjærgårdsfolket og det salte storhavet der finansfolkets rib’er kantrer i en nesten daglig rutine.

Vi står på Sukkerbiten, den lille, herlige landtungen som strekker seg noen titalls meter ut i havnebassenget sør for operaen.

Derfra har vi, i tillegg til tilgangen til en fjong liten kafe med sjøfrukter som kan pirre ganer som har sans for slikt, også et fint overblikk over monsterblokkene som reiser seg i det tidligere gjørmehølet mellom operaen og Oslo S.

PricewaterhouseCooper. KLP-bygget. Visma-blokka. DeLoitte-blokka, tidligere omtalt som Snøhetta-blokka. Hvem av oss kan si at vi noen gang har hatt noe forhold til disse begrepene som nå tiltvinger seg vår oppmerksomhet.

KLP har noe med landspensjonskasse å gjøre, om vi ikke tar helt feil. Visma er såvidt vi vet navnet på et revisjonsfirma. PWC likeså. DeLoitte er verdens største i den samme finans-sjangeren.

Vi glemte DnBNOR, landets største bank, der sjefen er kompis med statsministeren vår.. Det er de som bygger den største monsterblokka av alle. Faktisk tre blokker. Aker Brygge ble for liten.

Når ble finansbransjen så dominerende i livene våre at de må legge beslag på det som kunne blitt våre herligste fjordområder?

Svaret er nok at det har de vært en stund. Vi tenker på overgangen fra brun lønningspose til sjekkhefte, en gang rundt 1970. Og det var nok bare et ørlite bølgeskvulp i den stormen av utvikling som har skjedd. Kanskje det likevel var på den tida det begynte. For førti år siden. Da oljealderen begynte å vokse på seg og bli stor og sterk.

Finansfolket vil si det har vært en fin utvikling. Tja. 

Så kommer det altså et svært kunstmuseum, sterkt omstridt. Brutalt, altfor høyt, litt i stilen til finansblokkene. Et finans-kunstmuseum. Skal det veie opp for finanselitens dominans?

På vestkanten, på Tjuvholmen og Filipstad, er det variasjon og mykere linjer, et kunstmuseum som løfter og forskjønner.

Er det hatet mot østkanten som gir oss de brutale finansblokkene i Bjørvika? Eller kanskje mer forakt enn hat? Er dette bare en overspent sommertanke? Kanskje det bare er snakk om pengemaktens seier over fornuften?

(Oppdatert 28.juli 2011 klokka 1400: Siden dette innlegget ble lagt inn bare noen timer før anfallene mot regjeringskvartalet og ungdommene på Utøya den 22.juli finner vi det naturlig å slutte oss til oppfordringen om at vi alle søker til urnene den 12.september – for å sørge for at vi får mer demokrati – også i hverdagen vår her i hovedstadens østre kvarterer. En ny byregjering og nederlag for Lambda er for vår del blant ønskemålene etter høstens valg.
Oppdatert etter valget: Lambda er borte, sammen med Fremskrittspartiet i byrådet. To svært gode resultater av valget. Så kan vi drømme om at Høyre søker mot midten slik de må gjøre på landsbasis og går sammen med flertallet om en raus utbygging av nytt Munch-museum på Tøyen..)

Dette innlegget er allerede blitt lest.4563.ganger