..men roper Oscar-statuetter lang vei..

Ikke akkurat en sviende samfunnssatire. Men det skal ikke forhindre Oscar-statuettene fra å regne på dette produktet. Hollywood har aldri latt seg stoppe av selvros..

Film: The Wolf of Wall Street (Am.) 
Regi: Martin Scorsese 
Med Leonardo diCaprio, Jonah Hill, Margot Robbie, Matthew McConaughey 

Karakter: ♥ ♥ ♥ ♥ ♥

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Martin Scorsese (Taxi Driver, Mafiabrødre, The Departed, Raging Bull) har begått en briljant, nesten ekstatisk, frodig og svært underholdende film med sin børs-rapsodi, The Wolf of Wall Street, en film som roper Oscar laang vei.
Kanskje særlig på grunn av Leonardo diCaprios innsats i hovedrollen som børshaien Jordan Belfort, en høyst levende person som har sonet sin tid i fengsel for aksjesvindel og en del andre kriminelle virksomheter, og har skrevet denne historien — om seg selv..

Svimlende sjarmerende

Vi hadde kanskje ventet oss å bli sjokkert, eller rasende, fordi vi så gjerne vil oppleve en lutring og en følelse av oppgjør etter alle disse amerikanske børsskandalene, hvorav dette altså bare er en i mengden.
Jordan Belfort er en skurk som alle de andre, men diCaprios svimlende sjarmerende figur som den gjennområtne svindleren setter oss heller i en tilstand av, tja, en slags måpende beundring. Det var vel kanskje ikke meningen.

Ringreven Scorsese

Skjønt en klok ringrev som Scorsese vet jo at drittsekker ikke selger på kino, ikke i dette rollefaget, i hvert fall. diCaprios storsvindler hører på et vis til der oppe i den amerikanske mytehimmelen sammen med figurer som James Deans oljemagnat i Giganten, Orson Welles aviskonge i Citizen Kane og dusinvis av andre representanter for den amerikanske grådigheten, men Scorsese lander ikke helt der.
Bevares, The Wolf of Wall Street er godt og dynamisk fortalt, som sagt, her mangler ikke på saftige og heftige beskrivelser av både kjønnslige og rusmessige utskeielser, mindre om hvilke lovbrudd det er som blir begått, så historien blir aldri riktig farlig, det verste som kan skje er jo at hovedpersonen skal måtte sone noen måneder i fengsel, miste en artig og givende jobb (!), miste sin vakre kone og sitt vakre hus, og få noen flekker på skjorte-ermet. Staakar..

Skjønnmaling

Kanskje diCaprio strengt tatt er litt for søt og charmy — men du verden, for en skuespiller! — til å være noen public enemy, og det er heller ikke fritt for at man kan mistenke at regissør Scorsese og hans manusforfattere er blitt ført litt ut i tåka av forfatterens, altså den straffedømte svindlerens, ønske om å skjønnmale sin person.

Dette er solid underholdning, javisst, men ikke noen sviende samfunnssatire, som man kanskje kunne håpet med den tittelen og dette temaet. Men det skal ikke forhindre Oscar-statuettene fra å regne på dette produktet. Hollywood har aldri latt seg stoppe av selvros. Og Scorsese er jo, tross alt, Scorsese..

Her er Østkantlivs nye karakter-system:

♥ ♥ ♥ ♥ ♥: Elendig

♥ ♥ ♥ ♥ ♥: Lite godt

♥ ♥ ♥ ♥ ♥: Halvgodt

♥ ♥ ♥ ♥ ♥: Bra

♥ ♥ ♥ ♥ ♥: Veldig bra

♥ ♥ ♥ ♥ ♥: Elsker