STJERNELAG: Hilde Louise Asbjørnsen, Kåre Conradi, Andrea Bræin Hovig og Hans Marius Hoff Mittet får overstrømmende anmeldelse fra Aftenposten for sin innsats i vårens store musikal på Oslo Nye, med premiere sist fredag.. Her Asbjørnsen i en av hovedrollene, som Miss Adelaide.. (Foto: L-P Lorentz)

«Oslo Nye’s Guys and Dolls-versjon går utenpå det meste..»

(Sist oppdatert søndag 2.februar kl. 13.14: Sjarm, tempo, piskende driv og dirrende puls fra første til siste bilde! Den nye teatersjefen, Kim Bjarkes første forestilling på Oslo Nye er en suksess, mener Aftenpostens anmelder Mona Levin etter Guys and Dolls-premieren fredag. Det litterære underlaget i Guys and Dolls, Damon Runyons New York-historier fra 1920- og 30-årene, har en egen lurvete sjarm og menneskelig varme som musikalskaperne overførte til scenen med stort hell, første gang i 1950, med utallige repriser. Filmen fra 1955, med Marlon Brando og Frank Sinatra, er en klassiker. Oslo Nyes 2014-versjon går utenpå det meste, mener Levin. Svein Sturla Hungnes’ og Marianne Skovlis samarbeid her er av det magiske slaget, og Petter S. Kragstads musikkarrangementer, for ni levende musikere på scenen, både beholder 50-tallsstemningen og løfter lydbildet inn i vår tid. Ensemblet gjør en formidabel innsats, de er i situasjonen hele tiden, både avslappet og på hugget. Danserne er individuelle, men beveger seg som én kropp. En gjeng gamblere, med Nathan Detroit (Hans Marius H. Mittet) i spissen, er på vill jakt etter et sted for sin «crap game». Han vedder mot gentleman-gambleren, den bibelkyndige Sky Masterson (Kåre Conradi) at han ikke får med seg den første jenta de ser til Cuba. Rundt hjørnet kommer frelsessoldaten Sarah Brown (Andrea B. Hovig). Nattklubbsangerinnen Miss Adelaide (Hilde Louise Asbjørnsen), Nathans forlovede i 13 år, er påført allergi av mangel på bryllupsklokker. Disse, og ensemblet rundt dem av smågangstere, sparkepiker og frelsessoldater, fremstår hver og en med distinkt personlighet. Når Bentine Holm, i en av de minste rollene, får spontan applaus for åpen scene, sier det sitt. De fire hovedrollene spilles så mangefasettert og troverdig at noe virkelig står på spill. Hovig er yndig, sårbar og sterk, stemmen velmodulert, og hun tekster slik at hver stavelse får betydning. Nydelig! Asbjørnsen er guddommelig dum og varmhjertet, med suveren timing i replikkene. Mittet er det strittende nervøse motstykket til Conradis kule og kalde Sky, men her banker varme hjerter og stemmer under alle overflater. Med «Lady Luck» skaper Conradi et dramatisk høydepunkt; hele salen legger til slutt sjelen i hans avgjørende terningkast. For en crooner! Lydbildet (Bjørn Ottar Undseth) er lytefritt, som alt annet i denne forestillingen, skriver Aftenposten.

Dagbladets anmelder Lillian Bikset skriver at «Guys and Dolls» er en vinnende musikalkomedie, rik på gjennomtenkte detaljer, og kaster en femmer på terningen. — Det er åpenbart hva det satses på: Å glede og å underholde. I dette får «Guys and Dolls» full pott. Musikalen blander gangsterfilm og romantisk komedie i en nostalgisk dagdrøm der øyeblikket har langt mer å si enn fjorten år før og framtida etter. Konfliktene er enkle og erklærte. Personene er humoristisk tegnede skisser med uttalte motivasjoner og kvikke replikker. Hilde Louise Asbjørnsens giftesyke Miss Adelaide har et nært slektskap til roller hun har spilt før; søte og naive Marilyn Monroe-kopier med myke talestemmer og større overbevisning enn tankekapasitet.  Andrea Bræin Hovigs Sarah Brown gjennomgår mer av en utvikling, som den bestemte frelsesarmésersjanten som gradvis avdekker at hun også er en lengtende romantiker, mens Kåre Conradi og Hans Marius Hoff Mittet framstiller én spiller med pokerfjes og én spiller uten. Viktigst er det at musikken svinger. En lang rekke av Frank Loessers «Guys and Dolls»-låter ble radio- og platefavoritter da musikalen var ny i 1950. Fortsatt lyder mange av dem kjente og kjære, og de etterlater en følelse av hitparade fra Broadway-musikalens gullalder, i sin miks av croonernumre, romantiske ballader, duetter som til tider nærmer seg dueller, samt temponumre der sangtekster og melodilinjer utgjør metaforer for rollefigurenes egne liv.)

ÉN KROPP: Danserne er individuelle, men beveger seg som én kropp, skriver Aftenpostens Mona Levin..

Høy showfaktor, lover teatret..

Vårens store musikalopplevelse på Oslo Nye Teater, med premiere allerede 31.januar, blir Broadwaysuksessen Guys and Dolls, satt opp første gang i 1950. Vi byr på høy showfaktor og et gjennomgående storslagent musikkbilde, lover teatret i forhåndsomtalen..

Regissør Svein Sturla Hungnes og koreograf Marianne Skovli Aamodt er tilbake på Oslo Nye for å lage det de håper skal bli et fyrverkeri av en forestilling.

I hovedrollene har de med seg Kåre Conradi i rollen som storgambleren Sky Masterson, Andrea Bræin Hovig spiller den vakre Frelsesarmesoldaten Sarah Brown, den alltid blakke gambleren Nathan Detroit spilles av Hans Marius Hoff Mittet, og hans forlovede, nattklubbsangerinnen Miss Adelaide, av ingen ringere enn Hilde Louise Asbjørnsen, heter det ubeskjedent i omtalen..

Guys and Dolls ble altså første gang satt opp i 1950 og ble en kjempehit, spilte 1200 forestillinger og vant Tony Award for Beste musikal. Den er satt opp flere ganger på Broadway og i London, og i 1955 kom en spillefilm basert på teaterversjonen med Marlon Brando, Jean Simmons, Frank Sinatra og Vivian Blaine.

Musikalen har tidligere vært spilt på Oslo Nye Teater i 1987.

Dette innlegget er allerede blitt lest.479.ganger