Woyzeck på Det Norske Teatret: Fremragende, skriver Aftenposten..

PREMIERE: Morten Svartveit, Pål Christian Eggen og Silje Storstein i musikal-marerittet Woyzeck, med musikk av Tom Waits og regi av Robert Wilson, på Det Norske Teatret i kveld.. (Foto: Erik Berg)

PREMIERE: Morten Svartveit, Pål Christian Eggen og Silje Storstein i musikal-marerittet Woyzeck, med musikk av Tom Waits og regi av Robert Wilson, premiere på Det Norske Teatret i fredag, vises tirsdag til fredag til uka.. (Foto: Erik Berg)

– En burlesk, skitten-vakker blomst, skriver VG..

(Sist oppdatert søndag 31.august kl. 19.10: Så morsomt og vakkert kan livets tragedie og elendighet fremstilles, skriver VGs Jon Selås etter premieren. – Det handler om «Woyzeck», en renspikka tragedie skrevet av den unge døde revolusjons-helgenen George Büchner (1813 -1937), basert på et rettspsykiatrisk dokument om en frisør som i sin tid ble dømt til døden for å ha myrdet kjæresten sin. Men legg så til sanger og tekster og stemninger fra den moderne tåke- og rennesteins-poeten Tom Waits. Og en helt ny verden av poesi, menneskelige avsløringer og forklaringsmuligheter folder seg ut. I full, burlesk, skitten-vakker blomst, skriver VG, som kaster en femmer til forestillingen på Det Norske Teatret.
– Han ydmykes på alle kanter. Han sviktes og svekkes, kues og knekkes. Til slutt makter han ikke mer, og han dreper det menneske som var hans eneste grunn til å ville leve. Det Norske Teatrets «Woyzeck» framstår likevel ikke som en klagesang. Dens elendighetsbeskrivelse fylles av eksistensiell refleksjon, skriver Dagbladets anmelder Lillian Bikset.
Makt korrumperer, Gud er borte, alt går til helvete – men musikken er fantastisk, skriver
Aftenpostens Mona Levin under tittelen Elendighet er verdens elv. Fattigdom stinker, nedverdiger og umenneskeliggjør. «Elendighet er verdens elv» heter det i den innledende sangen, men i all elendighet gløder likevel kjærlighet og evne til selvoppofrelse i soldaten Woyzeck. Når dette livsgrunnlaget tas fra ham, da fryser helvete. Georg Büchners drama om fattigdom og dehumanisering har rystet publikum siden 1837. Da var Büchner allerede en av de unge døde, 23 år gammel. Hans Rønningen gir en stor tolkning av Woyzeck. Han er det eneste hele mennesket her, og han pulveriseres for våre øyne. Woyzeck er enkel, en snill soldat som for å skaffe mat på bordet til kone og barn, lar seg utnytte til unyttige eksperimenter av en doktor Mengele-fetter (Per Schaaning). Han kues og nedverdiges systematisk, har i seks måneder bare fått erter å spise, og når han gradvis mister vettet, ser syner og hører stemmer, og attpåtil utkonkurreres på hjemmebane av en vandrende erigert penis med stortromme, tamburmajoren (en monolittisk Pål Christian Eggen), tipper det over. Dette er en fremragende forestilling som sier all verden om elendighet før og nå, skriver Aftenpostens anmelder..)

Skittenvakkert og utrykksfullt. Slik blir det når to legender møtes i høstens storsatsing på Det Norske Teatrets hovedscene, skrev teatret i forhåndsomtalen til gårsdagens premiere.

De to er den moderne legenden Tom Waits, mannen med den mørke og raspende stemmen, og Georg Büchner, det unge geniet som i 1837, i en alder av 23 år, skrev ett av de mest fascinerende verkene i det moderne teatrets historie.

Uroppført i København

Denne versjonen av Woyzeck ble uroppført på Betty Nansen Teatret i København i år 2000, en begivenhet som hele teater-Europa fulgte med spenning.
Robert Wilson hadde regien slik han hadde det da han sammen med Waits laget den første såkalte art musical’en, 
The Black Rider, for Thalia Theater i Hamburg i 1995. 

Ris eller ros? Vi tåler også nedovertommeler. Legg inn din kommentar nederst i denne saken..

The Black Rider hadde Norgespremiere på Det Norske Teatret 3 år seinere i Carl Jørgen Kiønigs regi, med Lasse Kolsrud i hovedrollen – en forestilling det fortsatt blir snakket om.

Marerittaktig

Robert Wilson er en av verdas mest kjente regissører, og hadde sin første regioppgave i Norge da han satte opp Peer Gynt på Det Norske Teatret i 2005.
Woyzeck er et marerittaktig fragment basert på en sann historie om Woyzeck, en soldat som drepte kjæresten sin i Leipzig i 1821.

Med innsikt og sosial harme portretterer Büchner den desperate soldaten. Det er en samfunnskritisk historie med innslag av svart humor. Hans Rønningen spiller Franz Woyzeck, som i den daglege kampen for å overleve, selger seg til tvilsomme medisinske eksperimenter.
Fysisk og psykisk ødelagt blir Franz paranoid, og når han oppdager at kjæresten hans er utro, lytter han til stemmene i hodet sitt og tar livet av henne.

Dette innlegget er allerede blitt lest.161.ganger

Legg inn en kommentar