VG: En råsterk prestasjon av Mariann Hole..

(Publisert torsdag 11.september kl. 15.49 – sist oppdatert 12.september kl. 00.14)

Det er synd på menneskene. Men det hjelper å se Calixto Beitos oppsetning av Et Drømspill, skriver Dagbladets Andreas Wiese under tittelen I nevrosenes drømmeland, foran premieren på Strindberg-klassikeren på Nationaltheatret torsdag.

– Beito har tidligere satt opp sterke versjoner av Brand og Peer Gynt på Nationaltheatret. Årets oppsetning forener vakker visuell poesi med sterk og sanselig ekspressiv kraft. Han har strøket ned eller slått sammen mange av rollene, strippet teksten til en poetisk kjerne.

Visuelt bærende rammer

– Deretter maner han fram visuelt bærende rammer til hvert sceniske vers, bilder som taler til vår egen drømmeverdens språk, skriver Wiese.
– Bildene, lyset og lydbildene vil bli stående: Her vokser trærne fra taket og ned, her gis scenene markant visuell identitet i den mørke rammen. Tidvis er det nok som scenens og tekstens bilder kjemper om oppmerksomhet, men det skyldes også at begge kilder er rike.

– Beito er som Strindberg: Det er mørkt, det er lyst og du finner knapt noe som ligner, skriver Wiese i Dagbladet.

«Et makeløst mareritt»

– Det er et makeløst mareritt den spanske regissøren og hans stab har pisket fram rundt Strindbergs tekst, skriver VGs Jon Selås og kaster en femmer på sin terning..

– Gudedatteren Agnes (en råsterk prestasjon av Mariann Hole!) stiger ned på jorden for å undersøke menneskenes kår. De er forferdelige! Født i smerte, levd i helvetes pinsler, død uten forløsning og fred. Og regissør Calixto Bieito lar ingen sjanse gå fra seg til å smøre, tyne, skrike og dvele det inn.

Beinhardt

– Skuespillerne kjøres beinhardt: Tortureres, slås til blods, skriker i angst, kler av seg, onanerer, knuges, spiser jord, henger etter armene. Publikum skånes heller ikke: Disharmoniske klanger, sugerrerende lydeffekter, en kjempelyskaster rett i ansiktet, lange og urovekkende pauser.
– Bieito er en djevel av en regissør. Han vet at selvfølgelig er det ikke bare å dynge på med elendighet. Derfor kommer plutselige brudd i tragedien i form av komikk, vakker skjønnsang, noe nær parodiske klisjeer. Men han gjør det aldri for å sukre eller letne noe som helst – kun for å kalibrere håpløsheten til nye og oppfattbare høyder, skriver Jon Selås. 

Et nåtidig skyggerike..

Et drømspill er iscenesatt som et nåtidig skyggerike. Alle er utbrente, utmattede. Men kanskje det hjelper å tenke negativt, skriver Aftenpostens Therese Bjørneboe.
– Calixto Bieitos iscenesetter «Et drømspill»  som et musikalsk verk og som variasjoner over et tema: Alle føler seg isolert og alene. Ingen ser meg. Ingen hører meg.
– Strindbergs Et drömspel (1906) utkom få år etter Freuds Drømmetydning. Slektskapet mellom verkene ligger i drømmespråkets logikk. Som Freud så, er det noe scenisk ved drømmen. Man er både innenfor og utenfor, følelsesmessig innlevd og observerende på samme tid.

Bærende fortellergrep

– En slik dobbelthet er et bærende fortellergrep i Et drømspill, hvor hovedpersonen, guden Indras datter, lar seg synke ned til jorden for å skjønne hvorfor menneskene klager.

– Forestillingen på Nationaltheatret starter i mørke. Vi hører hikst og gråt, før lyset på scenen går opp. Mariann Hole ligger i en sprinkelseng på en sykesal..

– Scenograf Rebecca Ringst har lyttet seg inn til det arkaiske i landskapene hos Strindberg. Mest slående er det i tablået hvor flere trær henger opp ned og roterer, og i bryggen på slutten. Da ser man glimt av en både urgammel og nyfødt verden. Nakne kvinner, én er rundt 70, en annen 50, bringer tanken til kvinnen i tre stadier, eller livssyklusen.

– Men de nakne kvinnekroppene fungerer også som et politisk statement. Er det dette vi er så redd for? Kropper er omsluttet av taushet, og et korrektiv til alle ordene. Samtidig er dette en forestilling om teksten. Stykket er noe omredigert og slanket ned. Men man trenger ikke modernisere språket. Strindbergs tekst høres like frisk og moderne ut som da den ble skrevet, mener Aftenpostens anmelder.

 

Dette innlegget er allerede blitt lest.271.ganger