Naturhistorisk museum og universitetet er enige: I 2019 skal det stå klart..

(Sist oppdatert onsdag 17.september 2014 kl. 22.48: Naturhistorisk museum og Universitetet i Oslo er nå blitt enige om hvordan det nye veksthuset på Tøyen skal se ut, skriver osloby.no. De ønsker seg fem forskjellige veksthus med ulike klimasoner, og med en form som glassbobler. Det høyeste og største veksthuset skal være 25 meter høyt med plass til høye, tropiske trær. Arealet skal til sammen være på 4.600 kvadratmeter. – Dette må kjøres parallellt med Tøyenløftet, så vi håper at det skal være ferdig i 2019, sier Finn Ervik ved Naturhistorisk museum. Veksthuset skal fortsatt ligge på tomten som er satt av til formålet, utenfor gjerdene til Botanisk hage. Investor Jens Ulltveit-Moe har nå trukket sin støtte på 50 millioner kroner til veksthus og sagt at han heller vil støtte Viten-senteret, som ventelig skal samlokaliseres med veksthuset, skriver Osloby. – Jeg tror at å bruke mine 50  millioner på et vitensenter er en bedre måte å engasjere ungdom på, sier Ulltveit-Moe.)

Arealet i et veksthus for tropiske planter bør i 18 meters høyde være minst ett tusen kvadratmeter for å romme en tropisk trekrone, og høyden bør helst være minst 20-30 meter.

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Det fremgår av et styrenotat fra Universitetet i Oslo (UiO)  hvor det redegjøres for de viktigste årsakene til at veksthusprosjektet Oase 60ºN, tegnet av arkitekten  Stein Halvorsen i 1998 og kostnadsberegnet til nærmere en halv milliard kroner, ble forkastet i fjor.

Ifølge notatet vil et nytt veksthus kunne være en av mange brikker i et større puslespill som nå er i ferd med å bli lagt rundt det såkalte Tøyen-løftet.

– Vi regner med at finansieringen av det nye veksthuset snart kommer på skinner, sier tidligere finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen til Aftenposten i dag.

Ris eller ros? Vi tåler også nedovertommeler! Legg inn din kommentar i kommentarfeltet nederst i denne saken..

Stortingsrepresentantene til Tøyen

I sin egenskap av ny styreleder for Naturhistorisk Museum tar hun i mot stortingsrepresentantene på Oslo-benken på Tøyen i dag for å informere dem om de sider ved Tøyen-løftet som staten ved Universitetet i Oslo/Naturhistorisk Museum har ansvaret for.

— Tøyen-løftet åpner for en ny dynamikk og en ny utvikling i en av de bydelene i hovedstaden som virkelig trenger det. Det handler om forskjellige former for tilbud til beboerne og om å lokalisere attraktive tilbud for hele befolkningen på Tøyen, heter det i styrenotatet, som ikke minst er opptatt av det planlagte Viten-senteret, der veksthuset kan bli ett av kjernetilbudene.

Samarbeider

Kommunen og Naturhistorisk Museum er enige om å se på nytt vitensenter og drivhuset under ett, og samarbeider nå tett for å realisere planene.
— Vi ønsker at politikerne skal vite om situasjonen på Tøyen. Siden Naturhistorisk Museum er eid av staten, er det viktig å samarbeide med stortingspolitikerne, sier kulturbyråd Hallstein Bjercke, som også stiller på Tøyen i dag.

I tillegg til at det «gamle» veksthus-prosjektet var altfor trangt i høyden til å gi tilstrekkelig luft til de tropiske kjempevekstene viser også ny forskning at laminert glass, som skulle være byggematerialet i det «gamle» prosjektet, blokkerer for UV-stråler.

Fravær av UV-stråler

Et nytt plastprodukt, EFTE (Ethylene tetrafluoroethylene) har høy transparens for både lys og UV-stråler. Fravær av UV-stråler medfører mer strekningsvekst og dermed ranglete planter, fremgår det av notatet, som foreslår at et nytt veksthus blir bygd med en kombinasjon av plast og glass.

Prosjektleder Bjørn Cappelen i eiendomsavdelingen på Universitetet i Oslo, sier til Østkantliv at mye av grunnen til at veksthuset ikke er blitt realisert er at løsningen var blitt utdatert gjennom den forberedende byggeprosessen.
I oktober i fjor la Naturhistorisk Museum fram en plan for hvordan et nytt prosjekt kan realiseres, og detaljer i denne planen ble utarbeidet i februar i år. Denne planen ligger nå i kunnskapsdepartementet for behandling.

— Det Naturhistorisk Museum og universitetet nå venter på, er at departementet gir oppdraget til Statsbygg, sier Cappelen til Østkantliv, og ønsker ikke å komme med noen spekulasjoner om hvor lang tid det vil ta å utvikle det nye prosjektet.

Sju klimasoner

Ifølge universitetets nettavis Uniforum blir avdelingen for tropisk regnskog den desidert største av til sammen sju klimasoner som er planlagt i dette nye veksthuset.
– I den tropiske regnskogen finner du jordas største biologiske mangfold og vårt mest komplekse økosystem. Regnskogen er også svært viktig for det globale klimaet og for levekårene i den tredje verden, sier Finn Ervik, museets prosjektleder for veksthuset og faglig ansvarlig for programmet.

Også her i Norge er vi mer avhengige av regnskogen enn mange forestiller seg. En stor andel av kraftfôret som brukes i norsk kjøtt- og melkeproduksjon, består av tropiske planter.

Dette innlegget er allerede blitt lest.28409.ganger