Hvem var de fremmede som kom hit og rissa runer i folkevandringstiden?

Forestillingen om den norrøne kulturen som urørt av utenforstående er dypt forankret i menneskene i Norden.

BJØRN BRATTEN skriver om historie på Østkantliv

I våre dager flommer kommentarfeltene over av hatske utfall mot våre nye landsmenn, og mot politikerne som lar dem ødelegge ”vår” kultur. Men mye tyder på at vår kultur er langt sterkere påvirket av utenforstående enn vi liker å tro. 

Les også: De norske og nordiske heltekongene var av hunisk avstamning?

Språkforskerne på 1800-tallet, som slet for å finne mening i teksten på de mystiske eldre runene, det fremste symbolet på vår eksklusive og opphøyde kultur, slik vi tenker om dem, pekte på et ukjent og gåtefullt språk som de kalte urnordisk, et fenomen som fortsatt råder grunnen, halvannet hundreår seinere. 

Kan et skjerpet blikk på en runestein fra Sogn bidra til at mysteriet rundt språket på de eldre runene blir løst? 

En hest i full mundur

En hest i full rustning er tydelig rissa inn mellom tekstlinjene på den berømte Eggjasteinen, en av de lengste og mest spennende tekstene på de eldre nordiske runesteinene. Men hesten er ikke nevnt i den nærmest ubegripelige tolkningen som språkforskerne har kommet fram til: 

A-linja:
Over mine kjære kastet det seg en liksjø/
keipene ble slitt i stykker for dem/
i den bortrøtte mastetoppen. Hvem førte/
hæren over i hitt land?
Menneskefisken ved strømfurene ved Firnøy/
svømmende i fokket/
fra landet med de lyse vanger.. 

B-linja:
(han) som utvirke rikdom og lykke. 

C-linja:
Ikke i sol søkes det,
og ikke med sverd,
til skåren stein;
ikke oppsøke den mann
som hyler over naken dauding,
(og) ikke forvillede menn, dette leiet! 

(Ottar Grønvik 1985)

Identisk hest

Så hva gjør en hest i full krigsmundur på en runestein fra 600-700-tallet som ble funnet på den gamle gravplassen på Eggja i Sogndal 5.juni 1917? Med en tekst som i følge runeekspertene skal handle om et forlis på Sognefjorden?

Ris eller ros? Vi tåler også nedovertommeler! Legg inn din kommentar i kommentarfeltet nederst i denne saken..

Det kan være vanskelig å forstå, særlig når vi vet at en nesten identisk hest ble funnet på en beltespenne fra samme tidsperiode i det såkalte Veggerslev-funnet på Djursland i Danmark, – og når både Veggerslev-hesten og den snaut meter lange hesten på steinen i Sogndal, begge åpenbart er kledt i en svært forseggjort rustning!
Var det vanlig den gang at gampene i indre Sogn – og på Djursland – gikk kledt som om de skulle i krigen? Eller handlet de eldre runene om noe annet – og mye større – enn det de nordiske språkforskerne forestilte seg på siste halvdel av attenhundretallet, i et miljø der nasjonsbygging og nasjonalromantikk var dagens melodi..? 

De hvite hunerne

I Tom Hollands bok «I skyggen av sverdet» (Riverhead Books 2012, utgitt på Gyldendal Pocket i 2014) om framveksten av islam, forteller forfatteren om et blodig slag på Gorgan-sletta på slutten av 400-tallet mellom perserkongen Peroz og heftalittene, også kalt de hvite hunerne.
Forfatteren omtaler perserkongens hær som verdens dødeligste angrepsstyrke, med ryttere iført rustning med hjelmer så dyktig utformet at de så nøyaktig ut som et menneskeansikt, med brystplater, benskinner og hansker av jern. 

– Rytterne måtte løftes opp i sadelen på sine væpneres skuldre, før de sporet hestene, som også var kledt i rustning og plater, skriver Tom Holland. Heftalittene hadde gravd en stor grøft over mesteparten av sletta, som de så hadde dekket med et tynt lag av siv og jord. Med hest og lanse falt perserne ned i grøfta og trampet over sine medsoldater slik at alle ble tilintetgjort.

En tilfeldighet?

Var det så bare en tilfeldighet at hesten på Eggjasteinen og på beltespennen i Djursland, begge skapt et drøyt hundreår etter slaget på Gorgan-steppene, dukket opp på to forskjellige steder i de nordiske områdene, på nær sagt identiske avbildninger?
Eller snakker vi om ett av datidens mest rystende samtidsdokumenter, på linje med verdenskrigene og tvillingtårnene i våre dager?
Hvem av bøndene og veidemennene i Sogndal på 600-700-tallet var så skriftkyndige, og så engasjert og informert om perserkrigene på slutten av 400-tallet, eller andre kriger der hestene haddde rustning, om det nå var jern eller lær, at de risset 190 runetegn og en forseggjort og krigsutrustet hest på en stein?
Uten å omtale hesten i teksten?

Odin var Attila?

Arkeologiprofessor Lotte Hedeager, leder for Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo, mener at Snorre Sturlason, som skriver i forordet til Edda at den tyrkiske hærføreren Odin reiste til våre områder med folk og språk i folkevandringstiden, – kan ha forvekslet Odin med hunerkongen Attila og hans okkupasjonsferd over Europa på 400-tallet. (Hedeager: Iron Age Myth and Materiality – An Archeology of Scandinavia AD 400- 1000 (Routledge 2011). 

Så hvilket språk snakket – og skrev – hunerne? Kanskje et sted å starte?

Dette innlegget er allerede blitt lest.65.ganger