ET ÅPENT SÅR: Vinnerforslaget til den svenske kunstneren Jonas Dahlberg går ut på å lage en passasje, eller et kutt i fjellet på Sørbråten ved Utøya, slik at det dannes en kanal gjennom landskapet. De 1000 kubikkmeterne med steinmasse som fjernes skal brukes til å bygge en midlertidig «minnesvei» utenfor regjeringsbygget..
Regjeringen gir seg ikke på det drastiske Sørbråten-kuttet..
(Sist oppdatert mandag 16.september kl. 09.20: Kommunestyret i Hole kommune sa i går blankt nei til statens forslag til 22.juli-minnesmerket. – Hvis ikke statsbygg kan etterkomme våre ønsker, enten om å endre sted eller endre utforming, forutsetter vi at hele tiltaket reguleres og gjennomføres som statlig plan, sier leder i plan- og miljøutvalget i kommunen, Per Christian Gomnæs. Vedtaket i kommunestyret ble gjort med fem mot to stemmer, og bygger på en sterk opplevelse av ikke å ha blitt tatt med på råd i prosessen omkring 22.juli-minnesstedet. I April bestemte regjeringen at avdukingen av minnesmerket ved Utøya etter terrorangrepene 22. juli 2011, blir utsatt i ett år.Regjeringen går fortsatt inn for å opprettholde Sørbråten som sted for minnesmerket, til tross for naboenes protester. )
«For de etterlatte kan man lure på om dette såret som aldri slutter å verke trenger et symbolsk motstykke skåret demonstrativt ut av landskapet,» skriver kunstkritikk.no´s kommentator..
Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Den svenske kunstneren Jonas Dahlberg ble i forrige uke utropt til vinner av konkurransen om minnesteder for 22.juli. Kunstkritikk.no‘s Stian Gabrielsen er ikke imponert av vinnerprosjektet, han er sterkt kritisk til det høye tempoet i utvelgelsesprosessen, slakter ideen om en ordsky på høyblokka, og går inn for en rehabilitering av Arne Garborgs Plass..
Jonas Dahlbergs forslag går ut på å lage en passasje, eller et «kutt» i fjellet på Sørbråten ved Utøya, slik at det dannes en kanal gjennom landskapet.
Kontemplasjon
— Om det er et rom for kontemplasjon man er ute etter, er antagelig Jeremy Dellers forslag om å la naturen på Sørbråten få stå urørt, og bare reise en beskjeden bauta og en benk med utsikt til Utøya, det forslaget som kom nærmest, mener Gabrielsen.
Her blir ikke den besøkende overmannet av desperat symbolbruk, og stedet håndteres varsomt og respektfullt.
— I stedet for å forsøke å finne et adekvat uttrykk for tapet samfunnet og de etterlatte har blitt påført, og overføre det på landskapet, velger Deller et uttrykk som er omvendt proporsjonalt med tragediens omfang.
Årtusenlang tradisjon
— Bautaen griper tilbake i en årtusenlang minnesmerkestradisjon og representerer en betimelig resignasjon overfor den umulige oppgaven å skulle skape et billedlig motsvar til 22. juli, mener Stian Gabrielsen.
— Sorg og tap er tidløse størrelser og de kan finne sitt uttrykk i nærmest hva som helst. For de etterlatte kan man lure på om dette såret som aldri slutter å verke trenger et symbolsk motstykke skåret demonstrativt ut av landskapet, som Jonas Dahlberg legger opp til i sitt vinnerutkast på Sørbråten, skriver Gabrielsen.
De 1000 kubikkmeterne med steinmasse som fjernes fra Sørbråten i Dahlbergs vinnerutkast skal brukes til å bygge en midlertidig «minnesvei» utenfor regjeringsbygget.
Denne strukturen vil være senket i en sjakt som gjentar kuttet gjennom landskapet på Sørbråten. Til det permanente minnesmerket er tanken at den samme steinen skal brukes til å bygge et atrium.
BUET PLATÅ: Estudio SICs buede, skjell-lignende platå ytterst på Sørbråten er trolig et eksempel på det kunstkritikks journalist kaller material- og konstruksjonsfetisjisme..
Oppsikts–vekkende budsjett
— Med det oppsikts-vekkende budsjettet på 27 millioner kroner er det litt underlig at det gikk en knapp uke fra finalistenes forslag ble stilt ut, til vinneren av konkurransen om å utforme minnesmerkene som skal «hedre drepte, overlevende, hjelpemannskaper og frivillige etter 22. juli», ble utropt, skriver Gabrielsen.
— Å få minnesmerkene kjapt på plass er åpenbart et overordnet mål. Dermed har man i en viss grad lukket av for innspill fra en større offentlighet om hvor godt de forskjellige forslagene ville ivareta den tiltenkte funksjonen.
— Kanskje kunne man også ha trengt en debatt om hva denne funksjonen er, spør Gabrielsen, som mener at betoningen av den arkitektoniske dimensjonen i flere av forslagene har endt opp i det han kaller material- og konstruksjonsfetisjisme.
Rom for kontemplasjon
— Minnestedene skal i følge utlysningsteksten skape rammer for kontemplasjon, ettertanke, samt tilby et rom man kan trekke seg tilbake til. Som en følge av dette er de arkitektoniske utfordringene knyttet til utformingen av minnesmerkene (eller minnesstedene) fremtredende.
— Utstillingen, med sine store, informative veggplansjer og nitide miniatyrmodeller, hadde en tydelig slagside mot en idé om monumentet som «beboelig» struktur, som rom, snarere enn objekter for betraktning, skriver kunstkritikks Stian Gabrielsen, som mener nok en feilslutning som preger flere av forslagene er at man har hengt seg opp i hva minnesmerket skal formidle rent begrepsmessig.
SKREKKEKSEMPLET: En ordsky på høyblokka..
Skrekkeksemplet
— Skrekkeksempelet er forslaget om en ordsky som skal dekke fasaden på høyblokka. Ordskyen er basert på en spørreundersøkelse i den norske befolkningen om hvilke ord minnesmerkene burde formidle. Ikke overraskende er begreper som «kjærlighet», «samhold» og «sorg» fremhevet. En slik eksplisitt begrepsformidlende ambisjon harmonerer dårlig med vektleggingen av stedsintegrering og romlighet i oppdraget, mener Stian Gabrielsen, og spør:
— Men behøver egentlig minnesmerkene å fungere som allegoriske meditasjoner over begrepene vi assosierer med 22. juli?
Sørbråten som showcase
— Med et budsjett på 27 millioner har det antagelig vært et ønske å sikre en viss blest rundt minnestedene – og i en virkelighet som i stor grad erfares som mediebilder er neppe Dellers bauta fotogen eller oppsiktsvekkende nok til å innfri på det punktet.
ÅPENHET: «Som symbolhandling har dette «minnesmerket» også større tyngde, siden det forholder seg til et nøkkelord som en romlig orientert tilnærming til et minnesmerke faktisk kan ha ambisjoner om å uttrykke: Åpenhet.»
— Tapet av Sørbråten som showcase for nytenkning rundt monument-sjangeren kunne imidlertid vært kompensert ved å gå for det mest radikale forslaget til minnesmerke i regjeringskvartalet. Det dreier seg om et forslag som ikke er med i den offisielle konkurransen, nemlig Superunion Architects plan om å rehabilitere Arne Garborgs plass som ble bygget inn da Y-blokka ble reist på slutten av sekstitallet.
Åpenhet
— Her tas den negative monumentaliteten, altså ideen om å fjerne snarere enn å tilføre, som har vært ansporende for Dahlberg og GMS, til et ytterpunkt, skriver Stian Gabrielsen. Inngrepet ville betydd en radikal transformasjon av området. Argumentene for dette som et svar på minnesmerkeproblemet går ikke på hvorvidt det gir et adekvat uttrykk til begrepene i ordskyen; det er ganske enkelt en udiskutabel forbedring av byrommet rundt Høyblokka og Y-blokka. Som symbolhandling har dette «minnesmerket» også større tyngde, siden det forholder seg til et nøkkelord som en romlig orientert tilnærming til et minnesmerke faktisk kan ha ambisjoner om å uttrykke: Åpenhet.
Dette innlegget er allerede blitt lest.5771.ganger