Urdu-språklige barn skårer lavest..

I snitt trenger to av tre minoritets-språklige elever i Oslo-skolen særskilt språkopplæring. Blant elever med urdu som morsmål er tallet sju av ti, selv om nesten alle barn i denne gruppen er født i Norge, skriver Aftenposten i dag.

Sammenlignet med andre grupper med lav botid skårer urdu-språklige lavt. Omtrent halvparten av de med vietnamesisk morsmål følger vanlig undervisning. Det samme gjelder spansk-språklige, en gruppe som i stor grad består av barn med chilensk bakgrunn.

Større utfordringer

Monica Melby-Lervåg, som er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, sier til Aftenposten at tospråklige har større utfordringer enn tidligere antatt. Forskningen ved Universitetet i Oslo viser at tospråklige har svakere språkforståelse på skolespråket enn de enspråklige. Denne forskjellen blir heller ikke mindre når barna blir større.
— Det er urovekkende, særlig med tanke på den store andelen minoritetsspråklige i Oslo-skolen, sier Melby-Lervåg, som sier den gode nyheten er at det går an å gjøre noe med dette, dersom man setter inn innsatsen tidlig nok.

Systematisk trening

Systematisk og intensiv språktrening i barnehagen har nemlig klar effekt. Men da må det være et visst omfang over opplæringen. Selv om barna lærer språk gjennom lek, er det ikke sikkert det hjelper så veldig på norskferdighetene i et miljø der få andre snakker godt norsk, sier Monica Melby-Lervåg.

Totalt blant de minoritetsspråklige elevene i Oslo-skolen er det bare en av tre som kan så godt norsk at de kan følge vanlig norskundervisning. Med omtrent 40 prosent minoritetsspråklige i Oslo-skolen, betyr det at hver fjerde elev mangler tilstrekkelig norskkunnskap til å følge normal undervisning.
— Dette kan være elever som gjerne kan snakke norsk i skolegården, men som vi forstår at har store utfordringer med å forstå innholdet i begreper og nyanser, sier rektor Hanne Hauge på Gamlebyen skole, som har en av landets mest mangfoldige elevgrupper.

Hjemmespråk

— Man må ta i betraktning at mange barn som er født i Norge, har én foreldrer som kan ha bodd i Norge i ganske kort tid. I slike tilfeller blir for eksempel Urdu ofte hjemmespråket. Dette vil jeg tro gjelder en ganske stor andel av dem som er født i Norge og får særskilt norskopplæring, sier Hauge.

— Dette forteller meg at mange minoritetsspråklige elever sliter med det norske språket, og dermed også får faglige vansker, sier Ahtar Ali i Norsk Innvandrerforum.
—Mange barn som kalles tospråklige er nok i praksis halvspråklige, sier Ali. Mange foreldre er ikke så gode i norsk selv, og da er det begrenset hvor mye de kan bidra, sier Ali, som ikke vil kreve av foreldrene at barna lærer seg norsk før skolestart.

Rimelige barnehager

— Rimelige barnehager og språkopplæring der er mer naturlige løsninger enn å stille krav til foreldrene om at de må sørge for at barna kan norsk, sier Ali.

—For at barna våre skal lykkes i samfunnet, må foreldrene støtte dem. Det er også viktig at barna får velge sin utdannelse uten press for foreldrene, sier norskpakistanske Shahida Naseem. Selv har hun bare grunnskole fra Pakistan, men har sørget for at barna har fått muligheten til å ta høyere utdannelse.
En av hennes tre sønner studerer på BI, en er eiendomsmegler, mens eldstemannen er trafikklærer.

Delta i samfunnet

— Noen innvandrerforeldre mener det er bedre at barna begynner å jobbe så raskt som mulig, slik at de kan tjene penger. Vi mener det er feil holdning, sier Naseem, som snakket på et seminar om hvordan minoritetsbarn kan lykkes på skolen, på restauranten Shalimar på Rosenhoff fredag. Her var tema altså ikke språkproblemer i grunnskolen, men hvordan barna skal lykkes i skolesystemet, med vekt på høyere utdanning. 

 

Dette innlegget er allerede blitt lest.3503.ganger