UNGEN PÅ TORSHOVTEATRET: Bernhard Arnø og Lena Kristin Ellingsen i Torshovteatrets oppsetning av Egil Monn-Iversen og Harald Tusbergs versjon av Oscar Braatens «Ungen», i regi av Bjarte Hjelmeland, med premiere fredag. Mari Maurstads Hønse-Lovisa blir navet i forestillingen, Kjersti Botn Samdals Milja er gjennomsiktig uskyldig, mens Lena Kristin Ellingsen er ondskapsfull og forførende som Petrina. Og for noen stemmer de har, skriver Aftenposten.. (Foto: Gisle Bjørneby)
«Nakent, avromantisert, realistisk til grunnfjellet..»
(Oppdatert søndag 9.november kl. 09.40: I regissør Bjarte Hjelmelands nedskalerte musikal-versjon på Torshovteatret av Oskar Braatens Ungen, i Egil Monn-Iversens og Harald Tusbergs versjon, kommer hvert musikalske innslag til sin rett på en ny måte: nakent, avromantisert, realistisk til grunnfjellet. Det skriver Aftenpostens Mona Levin etter premieren før helga. – Teksten er slipt ned så det knapt finnes et overflødig ord, men den har flere undertoner enn vanlig, og med dette strålende, gjennommusikalske ensemblet blir alt det usagte hørbart, skriver Levin. – Fire musikere – trekkspill, fiolin, bass og tangenter – og Simon Revholts til dels Weill- eller kabaretkrydrede arrangementer, taler sitt eget stemningsmettede språk. – Akustisk sang, en sjeldenhet i teaterverdenen for tiden, føles også helt riktig her, men fordi musikerne sitter over scenegulvet, går det nå og da ut over balansen mellom tekst og musikk. Alle korpartier skinner. – Den som tar seg av ungene, er Hønse-Lovisa. Bak et strengt og ubarmhjertig ærlig uttrykk, banker et blødende hjerte i Mari Maurstads tolkning. Hun blir navet i forestillingen, og hennes «Drømmen om morrada’n» et absolutt høydepunkt. Kjersti Botn Sandals Milja er gjennomsiktig uskyldig, mens Lena Kristin Ellingsen er ondskapsfull og forførende som Petrina. Og for noen stemmer de har!, skriver Mona Levin.
VGs anmelder Jon Selås er ikke fornøyd og kaster en treer på sin terning: –Torshovteatrets intime manesje krever forenkling og nedskjæring av musikalen. Det viser seg vanskelig å få til godt nok. Riktignok finnes gode scener og fine detaljer midt i den skittenbrune scenografien. Og det er åpenbart at man har jobbet hardt, både musikalsk og med dramaturgien. Likevel er det ikke til å komme forbi at Monn-Iversens og Harald Tusbergs i og for seg helt utmerkede sanger fungerer langt bedre med mye mer rom rundt seg, enn når teatersirkelens tranghet skaper en noe nær fysisk intimitet mellom skuespillere og publikum. Åtte skuespillere fyller scenearealet til bristepunktet her og der. Likevel blir de for få til å bære stykket godt nok frem. Og for mange til at man rekker å opparbeide den identifikasjon og sentimentalitet historien krever for riktig å ramme. Fabrikkjentenes vanskelige liv burde angått oss i langt større grad enn den til syvende og sist gjør, skriver VG.)
SKINNER: Alle korpartier skinner, skriver Aftenpostens anmelder: Her hele ensemblet, fra v.: Bernhard Arnø, Julie Støp Husby, Hanne Skille Reitan, Tone Danielsen, Mari Maurstad, Kjersti Botn Sandal, Christian Skolmen, Lena Kristin Ellingsen.. (Foto: Gisle Bjørneby)
Vil utforske skillingsvise-tradisjonen
Skuespillergruppa som har åpnet det de kaller Musikklab på Torshovteatret et steinkast unna Akerselva, de røde fabrikkbygningene og Hønse-Lovisas hus, tar nå tak i materialet til Østkantens dikter, Oskar Braaten. Hva kan vel være mer naturlig enn det, spør teatret i forhåndsomtalen.
Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Foran premieren 7.november på Braatens Ungen, i regi av Bjarte Hjelmeland, skriver teateret at Musikklab vil gå til kjernen av Oskar Braatens tekst. De vil utforske skillingsvisetradisjonen og se om de kan finne tilbake til det opprinnelige østkantmålet.
Råere?
Scenografi og kostymer blir tidsriktige, som på tidlig 1900-tall, men relasjonene og karakterarbeidet tolkes på en nåtidig, moderne måte. Dermed blir dette kanskje en råere versjon av Ungen? spør teatret.
Oscar Braaten skildret kampen for tilværelsen før velferdsstaten bredte sine beskyttende vinger over oss. Og de som måtte kjempe hardest, var gjerne kvinnene nederst på rangstigen, mente Braaten – og ga oss karakterer som den sosiale opprøreren Hønse-Lovisa, den pliktoppfyllende Milja og utfordreren Petrina.
UNGEN. Christian Solmen som omreisende sjonglør og sjarmør trollbinder arbeiderjentene langs Akerselva i Torshovteatrets Musikklab-oppsetning av Oskar Braatens «Ungen», i Bjarte Hjelmelands regi.. (Foto: Gisle Bjørneby)
Tåredryppende
Lenge før mediesamfunnet tilfredsstilte vår hunger etter nyheter og tåredryppende historier, kunne man kjøpe seg en vise, rett og slett. Katastrofer, død og ulykkelig kjærlighet var yndede temaer. Og skillingsvisa var inspirasjonskilden da Egil Monn-Iversen og Harald Tusberg på 1970-tallet lagde en av de første norske musikalene, nettopp Ungen, basert på Oskar Braatens skuespill fra 1911.
Historien om fabrikkarbeideren Milja, som «havner i uløkka» og i dyp fortvilelse vil gi bort ungen sin til et rikt ektepar på andre sida av elva, er som skapt for en skillingsvise. Forskjellen er bare at der skillingsvisa gir seg hen til sorg og armod, har Oskar Braatens Ungen sosial brodd, mener teatret i forhåndsomtalen. Skuespillere: Kjersti Botn Sandal, Lena Kristin Ellingsen, Mari Maurstad, Christian Skolmen, Tone Danielsen, Bernhard Arnø.
Dette innlegget er allerede blitt lest.718.ganger