«Outrert, original og sannferdig», skriver VG og kaster en femmer på terningen..

(Publisert 22.januar 2015 kl. 16.03, sist oppdatert mandag 9.februar kl. 08.14)

– Revisoren er best etter at teppet har gått ned, for det gir stoff til ettertanke, selv om forestillingen er en tålmodighetsprøve, skriver Aftenpostens anmelder Therese Bjørneboe, under tittelen Anstrengt humor. – I en kommentar til stykket bruker Gogol betegnelsen «en åndens by», med en henvisning til at det er slik vi ser ut inni. Og det er kanskje det at Revisoren har en så tydelig moral som gjør det utfordrende i dag. Desto mer beklagelig at oppsetningen på Nationaltheatret anstrenger seg så voldsomt for å være underholdende, skriver Bjørneboe. – Telle legger opp til slå-seg-på-lårene-humor og en farseaktig spillestil som dessverre bare forsterker følelsen av at kortene for lengst er lagt på bordet. For det er et problem at publikum vet beskjed om svindelen. Telle har flettet inn noen referanser til i dag (Northug, Fosse), som bare forsterker inntrykket av generell idétørke. Jan Gunnar Røise gir dekning til det både naive og infernalsk frekke ved Khlestakov, men det forhindrer ikke at man får følelsen av at han tråkker vannet i samspill med de andre. Mariann Hole er et lyspunkt, idet hun tegner borgermesterdatteren med sikker strek i all sin fysiske ulenkelighet, men også fordi hun viser at den unge kvinnen nå og da blir tvunget til å tenke. Og at det langt fra faller lett for henne. Da blir det tragisk, komisk, medynkvekkende og foregriper det som skjer på slutten, skriver Aftenpostens anmelder.

– Det er sjelden lystelig å måtte stå til regnskap, men selv oppgjørets time blir riktig så latterlig når Nationaltheatret kvitterer ut sine beste skuespillere i Gogols Revisoren, skriver VGs anmelder Yngve Kvistad og kaster en femmer på sin terning etter premieren lørdag. – Iscenesetter Catrine Telle har fått et A-lag til rådighet i alle roller, store som små, i denne hovedscene-produksjonen av russernes nasjonalkomedie, opprinnelig etter et sujett av Gogols venn, Pusjkin. Oppsettingen er også Anne Marie Ottersens avskjedsforestilling (!) – det i seg selv står like lite til troende som fabelen stykket er bygget på, skriver VG. – Nationaltheatrets versjon (av Revisoren, red.anm.) er både den mest outrerte og likevel mest originale og sannferdige jeg har sett. Den er tro mot Gogol og hans opphavelige moralske satire, men er likevel moderne og vital i all sin karikerte fremtoning. Rolleskikkelsene bærer ytre preg av sjablonger, men de lodder likevel en dybde i det som verbalt og fysisk formuleres. Hele uttrykket er gjennomført i kostymer, spillestil og sminke. Ensemblet er så på plass, hver især, at det føles urimelig å trekke frem enkelte foran andre, skriver VGs Yngve Kvistad. 

– Revisoren er komedie av det slag som lar publikum heve seg over skikkelsene og deres problemer. De er karikaturer i sine vesen og de er karikaturer i sine framtoninger, skriver Dagbladets Lillian Bikset. Alle skikkelsene er merkverdige, sære og lastefulle farsefigurer, men like er de langt fra. Catrine Telles detaljrike regi har gjort Revisoren til en forestilling full av alternative blikkfang. Til enhver tid finnes antydninger om at det, i denne landsbyen, finnes enda flere hemmeligheter som ennå ikke er avslørt. Ensemblet på 18 er alle sammen distinkte bygdeoriginaler med individuelle særheter, forsterket gjennom forskjeller i fysisk framtoning, kroppsspråk og snodiggjørende kostymer (design av Åse Hegrenes). I fakter og gester smøres der tykt på. Spillestilen er altså farsens, og kan dessuten minne om Egner-tradisjonen, i tydeliggjort, fysisk understreket barneteater for voksne. Komikken i mor og datter-rivaliseringen mellom Anne Marie Ottersens Anna og Mariann Holes Marja forsterkes fordi mor har kontroll over når hun skal te seg med eleganse og når hun skal opptre barskere, men Marjas bordmanerer, bredbeinte positurer og generelle klossethet tyder på at datteren bare har fått den siste leksjonen. Ottersen har for øvrig sin avskjedsrolle på Nationaltheatret i denne forestillingen, og det er en avskjed med sus i serken, skriver Lillian Bikset. Jan Gunnar Røises antatte revisor, Ivan Khlestakov, virker likeså leddløs som han er ryggesløs. Med rastløst raske bevegelser, kattemyke og noen ganger kattebrå, understreker Røise hvor tilpasningsdyktig utspekulert det går an å være, skriver Dagbladet.

Revisoren avløser Peer Gynt med stjernelag..

En av verdenslitteraturens ypperste komedier, Nikolaj Gogols Revisoren, tar for seg noe så eksistensielt som menneskelig svakhet. Er revisjon, korrupsjon, bedrageri og grådighet morsomt? Definitivt, skriver teatret i forhåndsomtalen. 7.februar er forestillingen på plass med premiere på Nationaltheatrets hovedscene.

Stjernelag

Regissør Catrine Telle, med tidligere Torshov-skuespiller Jan Gunnar Røise, kjent fra mange av de mest spilte forestillingene i Komilab-perioden på Torshov, i tittelrollen, gir oss en komedie der det legges vekt på situasjonskomikk, trekkspilltoner, flerstemt sang og ekte teatermagi.

Sammen med et stjerneensemble, med Anne Marie Ottersen, Mari Maurstad, Pia Tjelta, Mariann Hole, Per Christian Ellefsen, Erik Hivju, Kai Remlov, Øystein Røger, Håkon Ramstad, Hermann Sabado, Tone Danielsen i små og store roller, vil Telle fortelle oss et eventyr fra gamle dager – eller ikke så veldig gamle dager, fra et sted langt borte – eller ikke så veeldig langt borte.. Revisoren er et forsvar for alle småskurker i hele verden, skriver teatret.

Sleip livsnyter

Frykten er stor når det kommer en revisor til den lille avsidesliggende landsbyen, der man stort sett har fulgt sine egne lover og regler og ikke vært så nøye med å føre regnskap for verken det ene eller det andre. Redselen for å bli sett i kortene får frem det verste i folk: smisking, egoisme, grådighet og svik.
Det landsbyens beboere ikke vet, er at revisoren ikke er en revisor, men bare en sleip livsnyter ved navn Khlestakov, som synes det er fantastisk å bli forvekslet med en høytstående embetsmann. Særlig når forvekslingen betyr at han plutselig nyter høy respekt og blir traktert på beste vis.
Og ikke minst – opplever å få skikkelig drag på damene.

Dette innlegget er allerede blitt lest.830.ganger