SVART HUMOR: Teksttungt, men lett som en lek, er Aftenposten-anmelder Therese Bjørneboes dom over Det Norske Teatrets forestilling «Tjue tusen sider» om den sveitsiske nazirapporten som ble forlagt og glemt.. (Foto: Det Norske Teatret)

«Teksttungt, men lett som en lek..»

Det er langt, det er teksttungt, og språket i Lukas Bärfuss’ stykke er ikke enkelt det heller. Men på hovedscenen er stemningen i salen elektrisk, og den 3,5 timer lange forestillingen virker paradoksalt nok lett som en lek.

Det skriver Aftenpostens anmelder Therese Bjørneboe etter premieren i helga på Det Norske Teatret på Lukas Bärfuss forestilling Tjue tusen sider om Sveits rolle under Andre verdenskrig, basert på en historikerrapport fra 2002 som avdekket omfattende samarbeid med Nazi-Tyskland, avvisning av jødiske flyktninger og konfiskering av formuer.

Fortielsen

Det som drev Lukas Bärfuss til å skrive stykket, var fortielsen den samme rapporten ble møtt med. I Bärfuss’ stykke kaster professoren rapporten på 25 bind ut av vinduet, men de faller i hodet på en ung mann, Tony, med den følge at han våkner opp av koma og kan alle de 20.000 sidene utenat.
I forestillingen blir Tony spilt av Mattis Herman Nyquist. I rollen som Tony er han naken og ukunstlet. Når han fremfører tekster fra den historiske rapporten, om sigøyneren Oscar som døde bare noen uker før den tyske kapitulasjonen, og etter å ha blitt tvunget til å grave sin egen grav, slår det oss fullstendig i bakken.

Autentisk

Det skyldes ikke bare den autentiske historien Nyquist formidler, men også den brutale omstendigheten at Tony befinner seg i et nærradiostudio hvor ingen lytter. Som man roper i skogen får man svar, og kvinnen som ringer inn ønsker å høre en popmelodi, skriver Therese Bjørneboe.
— Vi konfronteres med en samtid som nettopp bare vil ha underholdning. Tonys meddelelsesbehov fører først til psykiatrisk behandling, deretter til møter med andre mennesker eller skjebner.

Stjerne i Ultratalent

— Fra den idealistiske journalisten som har søkt tilflukt i en hytte i skogen, fordi ingen i redaksjonen er interessert i annet enn feelgood- og DU-journalistikk, til agenten (Jon Bleiklie Devik) som vil gjøre Tony til stjerne i underholdningsprogrammet Ultratalent.

— I Peer Perez Øians regi holdes temperaturen oppe til tross for at både karaktertegning og situasjoner fort kunne blitt monotone karikaturer. Tjue tusen sider er en forestilling som klaffer i alle ledd, skriver Aftenposten.