UTSOLGT: Torshovteatrets vårsatsing «Karsten og Petra – alle vil ha en bestevenn» er utsolgt helt fram til siste forestilling 7.juni. Sjarmerende og sprikende – det beste er scenografien, mener Aftenpostens anmelder, Mona Levin. Her Ågot Sendstad som frøken Kanin og John Emil Jørgensrud som løveungen.
Sjarmerende og sprikende, mener Aftenposten..
– Det beste i denne forestillingen for de minste, er scenografien. Dagny Drage Kleiva har skapt et eventyrrom av bruktforretningen til Karstens pappa, fullt av alskens gamle klær og ting. Og omtrent midtveis i dette overfylte stykket, blir rommet gjennom Torbjørn Ljunggrens videodesign og Martin Myrvolds lys, på et øyeblikk til en asiatisk jungel – vakker og mystisk, og akkurat passe bittelitt skummel.
Det skriver Aftenpostens anmelder Mona Levin etter premieren fredag på Torshovteatrets oppsetning av barneforestillingen Karsten og Petra – alle vil ha en bestevenn, basert på bøkene skrevet av Tor Åge Bringsværd og illustrert av Anne G. Holt, i regi av Mari Vatne Kjeldstadli, med Bernhard Arnø, Ellen Andreassen, John Emil Jørgensrud, Ågot Sendstad og Kjersti Tveterås i rollene.
I forestillingen er det to historier som utspiller seg, med flere side- og underhistorier, og det betyr et ufokusert helhetsinntrykk, mener Aftenpostens anmelder, som gir en firer på sin karakterskala. Forestillingen som er Torshovteatrets vårsatsing, er utsolgt helt fram til siste forestilling 7.juni..
Barna blir utålmodige
– Til å begynne med er det så mye og så mange som skal introduseres før det skjer noe at barna blir utålmodige. Her er kosedyrenes jungeltur med leting etter tigermamma, og Karsten og Petras hemmelige planer for å slippe å skille lag. Karstens foreldre planlegger flytting fordi mor har fått jobb i TV, men barnas og dyrenes fortvilelse føler til at flyttingen ikke blir noe av.
– I stedet blir det karneval i barnehagen, med maskelegging og såpebobler på scenen. Tigerungen, en svært søt Kjersti Tveterås, er på mystisk vis også med. Min tre år gamle konsulent hevdet imidlertid med styrke at tigre ikke er søte, skriver Mona Levin.
Nå tar vi en sang, dere!
– Hvor mye de små barna får med seg av handlingen er et ubesvart spørsmål, men de får tegne før forestillingen begynner, og brøle og synge underveis. Helt til slutt kommer den uslåelige replikken: Nå tar vi en sang, dere!, skriver Aftenpostens anmelder.
Dette innlegget er allerede blitt lest.9.ganger