Mye herlig talent i forslitt sjanger

Film: Ocean’s Twelve (Am.) 
Regi: Steven Soderbergh 
Med: George Clooney, Brad Pitt, Catherine Zeta Jones, Julia Roberts, Andy Garcia, Matt Damon, Elliott Gould, Bruce Willis,  Albert Finney 

Karakter: ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ 

BJØRN BRATTEN anmelder film på Østkantliv 

Det er en forslitt sjanger, denne gentleman-tjuvradd-sjangeren, men den begavete svensk-ættede regissøren Steven Soderbergh har fått med seg et veritabelt kobbel med begavete sjanger-skuespillere for å toppe sin egen suksess i sjangeren noen år tidligere..
Det var Oceans Eleven (2001), som igjen bare var en rip off, som det heter i bransjen, av en gammel sekstitalls-suksess med Frank Sinatra, Dean Martin, Sammy Davis og gutta som raner fem Las Vegas-casinoer på én natt..

Forslitt sjanger

Når vi nå har sett Ocean’s Twelve (2004), som altså topper forgjenger ..Eleven, både når det gjelder talent foran kamera, men også i manusveien, på kamerasiden, grafiske effekter, kreativ filmmusikk, you name it, – så er det punkt én: for å underholde dere i en langdryg førpåskehelg, punkt to: minne dere på noe dere har glemt, og punkt 3: minne dere på at nå er det ikke lenger så viktig hva som går på kino.

Nå gjelder det bare å finne nærmeste strømming-sted på nettet, eller ganske enkelt bla opp på i-Tunes, eller til og med lete opp en av de fortsatt eksisterende DVD-sjappene. Oceans Twelve fins der, garantert. I hvert fall fins den på det du måtte ha av nettbrett og smart-telefoner.

Alle heltene

For her finner vi igjen alle heltene fra forrige utgave, og dertil Catherine Zeta Jones, som en bonus, siden hun ikke var med sist, men oioioi, som hun er med her, Julia Roberts, som seg selv, i hvert fall litt av tiden, Andy Garcia som mafiaboss, som i forrige utgave, Matt Damon, Elliott Gould, Bruce Willis, sistnevnte helt og fullt som seg selv,  – og veteranen Albert Finney dukker opp foran ettertekstene i et ørlite paradenummer, som en slags Mørkets Fyrste, gentlemantyven over alle gentlemantyver, Gaspar LeMarque…

Det gamle tricket

Og dette kan høres ut som det gamle tricket med å fylle rollelista opp med kjendiser, så er filmen solgt, men her er det spilleglede og kvalitet og kjappe klipp og strålende fotojobbing, og en historie som altså fortsetter der det slapp sist, men nå er alle de 160 millionene fra ranet i Las Vegas tre år tidligere mer eller mindre forbrukt og forduftet og gangster Andy Garcia vil ha tilbake alle penge sine, med renter, uaktet at han forlengst har fått full dekning fra forsikringsselskapene..

Den tomme luft

Historien hopper og danser, fra land til land og fra innfall til utspill, noe er heseblesende, noe er strålende, noe bærer litt, bare litt, preg av at historien er skrudd sammen litt ut av den tomme luft, men uansett, moro er det..

Og Catherine Zeta Jones, som vi har fulgt siden hun var liten komedienne i erkebritiske Darling buds of may på TV på tidlig nittitall, feier alle av banen som den forsmådde kona til Rusty, spilt av Brad Pitt, som setter jobben, det vil si tjuvradd-virksomheten, foran kona, som jo faktisk er en meget dyktig politikvinne og som kan gjøre livet veldig surt for en ektemann-gangster, hvis hun vil.

Og det vil hun. Og det var i grunnen, som man sier, det.

Dette innlegget er allerede blitt lest.5503.ganger