«Morderisk massemoro», skrev Dagbladet

(Publisert mandag 16.mars 2015 kl. 17.18, sist oppdatert mandag 23.mars kl. 21.40)

– Den musikalske pulsen, som i Sondheims konsept skal være underliggende som den forurensede elven Themsen hele veien, truende som i en skrekkfilm, er ikke på plass, skriver Aftenpostens anmelder Mona Levin etter Sweeney Todd-premieren på Det Norske Teatret i helga. – Det kan skyldes at de kommenterende korpartiene er lagt i Silyas fortellermunn. Hun synger bra, hun, men å fjerne koret er også å fjerne en vesentlig del av Sondheims konsept, som det er å gjøre Joanna til en burugle og Anthony til en parodi på Smørbukk. Partituret til Sweeney Todd er ett av musikkteaterhistoriens rikeste, skrev Levin. – Hans uvilje mot å skrive «hits» hindrer ikke at det er tre–fire herlige ballader her, ingen av dem får den plassen de fortjener. Ingenting beveger, ingenting er farlig, ingenting spennende, mente Mona Levin. – Sweeney Todd er i seg selv så bloddryppende forferdelig at det er vanskelig å forstå hvorfor alt må overdrives. Unntaket er Jon Bleiklie Deviks dommer, en avskyelig figur som absurd nok blir et menneske i onaniscenen der han også pisker seg med en liten fluesmekker. Devik er helt til stede i Sondheims tekst og melodilinje. Frank Kjosås klarer ikke gjøre noe uvesentlig på en scene om han så skulle prøve på det, og Charlotte Frogner er en pillråtten Mrs. Lovett som lar sitt småprat utkrystalliseres i den kannibale planen. «Innholdet er formen» er en av Stephen Sondheims maksimer, «Gud er i detaljene» er en annen. På Broadway går Sondheim, som fyller 85 år 22. mars, mest under navnet «Gud». Erik Ulfsby er ikke helt der ennå, mente Aftenposten.

Forbrytelser har det med å komme ut av kontroll. Erik Ulfsby har full styring over «Sweeney Todd»s kannibalistiske grenseoverskridelser, skrev Dagbladets Lillian Bikset under tittelen Morderisk massemoro. Her er overdådigheten en narrativ nødvendighet. De parallelle historiene løfter fram undertekstens tematiske motiver, samtidig som fortellingens overraskelser bevares tilstrekkelig kamuflert til at tilskueren kan komme til å avsløre dem nøyaktig på de tidspunkter de er ment å komme som avsløringer, skrev Dagbladet.

Silya Nymoen som forteller og heks fyller rollen sin aller best, men så er hun da også sanger i utgangspunktet. Samtidig er det en fryd å se hvor godt hun åpenbart trives på teaterscenen – hun avleverer en solid søknad for en enda større rolle etter dette, skrev VGs anmelder Stein Østbø og kastet en firer på sin terning. Frank Kjosås i hovedrollen blir fort stereotyp; du vet, dette mørke, steinharde, stirrende og stive blikket som vi kjenner så godt fra før, senest i «Kampen om tungtvannet». Effektivt er det, men det bør snart varieres. Det tar med andre ord litt tid før karakterene finner sin form, og kanskje finner dette sted allerede i de første forestillingene etter premieren. Enn så lenge bør det kanskje være et tankekors at de beste aktørene på scenen under premieren var dukkene som gestaltet barbereren Todds ofre. Det var iallfall dukketeater på høyt nivå, skrev VGs anmelder.

Enda en burlesk og uhyggelig historie på Det Norske Teatrets hovedscene..

Hevneren som helt er en klassisk figur, også i musikaler, men det er sjelden han går så håndgripelig og barbarisk til verks som den bloddryppende barbereren Sweeney Todd i Stephen Sondheims musikal-klassiker, med premiere på Det Norske Teatret fredag denne uka.

Teatersjef Erik Ulfsby gyver løs på enda en burlesk og uhyggelig historie på hovedscenen. Nå er det ikke små uskikkelige barn som skal til pers, som i Shockheaded Peter, men en slesk dommer, og alle som står i veien for den hevngjerrige Sweeney Todd, skriver teatret i forhåndsomtalen.

Uhyggelig blanding

Sammen med kompanjongen Mrs. Lovett åpner han en uhyggelig blanding av barbersjappe og pai-restaurant. Todd blir etter hvert en respektert barberer, og ingen spør hvor kundene hans blir av – men som det heter i sluttsangen i 1. akt: Alle blir servert. Og paiene til Mrs. Lovett blir umåtelig populære…

Et stjernelag står på scenen: Frank Kjosås i tittelrollen som Sweeney Todd, Charlotte Frogner er husfrua hans, Mrs. Lovett, og Silya Nymoen, rett fra MGP på NRK1, har en forteller-rolle, noe som er nytt i denne versjonen.

Teaterleken

Stephen Sondheim er en mester i moderne musikkteater, og tekstforfattar i West Side Story, men mest av alt en allsidig komponist. Til å skape den rette stemninga er Arne Nøst hyret som scenograf, mens Ingrid Nylander står for kostymene, slik de gjorde på Shockheaded Peter.
Sammen skal de finne fram til en atmosfære og et univers som legger vekt på teaterleken. Det vil bli både fargesterkt, skrudd og fullt av overskudd. Se fram til vårens knivskarpe thriller med skrekkblandet fryd, oppfordrer teatret.

Dette innlegget er allerede blitt lest.14892.ganger