«Intelligent krim, men litt uforløst..»

(Publisert 15.mars 2014 kl. 10.48, sist oppdatert 18.mars kl. 12.59)

– Intelligent krim om angst og autisme, i en litt uforløst oppsetning, skriver Aftenpostens anmelder Therese Bjørneboe etter premieren på forestillingen Det merkelege som hende med hunden den natten, etter Mark Haddons roman, på Det Norske Teatrets Scene 3 før helga.

Dagbladets Andreas Wiese skriver at dette er teater du bør få sett, men det kan fort bli vanskelig å få billett. Men begge anmelderne er begeistret for Emil Johnsen i rollen som den autistiske Christopher.

Presist, fysisk portrett

– Kroppsspråket, øyebruken, hodet som nesten dingler, den minimale, men uttrykksfulle mimikken lager et helt presist fysisk portrett, uten noen form for overspill, mener Dagbladets anmelder.
Bjørneboe mener i Aftenposten at Emil Johnsen gjør en sterk og gripende prestasjon, og balanserer fint med å levere replikker som ofte er komiske, og å vise at det pedantisk snusfornuftige er forsvarsverk hos en gutt som på samme tid er overfølsom og emosjonell alfabet.

Merkelig

Therese Bjørneboe synes det er merkelig at teatret setter dette stykket opp på en lavbudsjettscene med så liten publikumskapasitet som Scene 3.
Det merkelege som hende med hunden den natten er forlengst et fenomen, bare i London sett av 200.000. Romanen fra 2003 handler om 15-åringen Christopher, som har asberger. I det ytre er boka en krim, som åpner med at Christopher oppdager at hunden til naboen er blitt drept med en høygaffel.

Overspill

– I boka er det Christopher som fører ordet. Det har resultert i korte setninger, men det står mye mellom linjene, som det heter. På teatret er det pedagogen, spilt av Marie Blokhus, som leser jeg-fortellingen til Christopher, mens situasjonene spilles.
– Ensemblet tenderer mot overspill, men det oppsetningen lider under er nok at den ikke tydeliggjør at det vi egentlig ser er en teaterforestilling som er iscenesatt på grunnlag av Christophers bok..
– Forestillingen kunne lekt mer med teatret og spill med simulering av følelser; nettopp det Christopher er så redd for, mener Aftenpostens Therese Bjørneboe.. 

Dypt menneskelig tematikk, skriver NRK

..stykket berører dypt menneskelig tematikk som omhandler relasjonen foreldre-barn, lærer-elev, og forholdene naboer imellom, skriver NRKs anmelder, Karen Frøsland Nystøyl. – Imøtekommenhet har mye med menneskesyn å gjøre. Kanskje er det her det stikker dypest.

– Forestillingen står og faller med Emil Johnsons tolkning av 15-årige Christopher. Johnson tar sjelden lett på rollene han tildeles, og denne må være en av hans beste (blant mange gode) til nå. Han skaper en hel figur, en karakter å tro på.

– Rollen som Christopher virker krevende – når Christopher oppdager opprivende sannheter, fremkaller det følelser som skal til overflaten i et helt eget uttrykksregister. Christopher har sin egen logikk, og Johnson spiller det strålende ut.

Det norske teatret gjør mange gode repertoarvalg. Dette er definitivt ett av dem, skriver NRKs anmelder.

Dette innlegget er allerede blitt lest.5209.ganger