BARCODE-MUREN: Den nederlandske stjerneadvokaten David Gianotten er sterkt kritisk til barcoderekka i Bjøvika, som mange andre, også vi her på Østkantliv-bloggen. Han er riktignok ikke opptatt av barcodens bakside, slik den vender seg mot oss som bor bak den, men tar også høyde for kritikken fra oss fra medaljens bakside, når han mener utbyggerne startet i feil ende når de ikke kjørte en prosess fra starten hvor publikum ble tatt med i hvordan området ble utviklet.. (Foto: Bjørn Bratten)
«Hvis et område ikke genererer aktivitet, står du bare igjen med flotte bygg, som ingen har et forhold til..»
(Publisert torsdag 26.mars 2015 kl. 13.20)
– Her har noen hatt en god idé, så ble ideen iverksatt og gjennomført. I stedet for å kjøre en prosess hvor publikum ble tatt med inn i prosessen helt fra starten for å få innspill til hvordan området kunne vært utviklet, så ble det i stedet et prosjekt preget av mye kritikk.
Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Det sier David Gianotten, arkitekt og partner i det anerkjente arkitektkontoret OMA, til Aftenposten.
KRITISK: Stjernearkitekten David Gianotten mener man burde ha bygd hovedgata først for å sørge for at publikum fikk tilgang til områet fra starten.. (Foto: Aftenposten)
Gianottens barcode-kritikk minner oss sterkt om innvendingene i starten av denne prosessen, der mange instanser og menings-berettigete grupper mente seg overkjørt av hastverket til utbyggerne, ROM og Hav Eiendom. Dessverre er stjernearkitektens kritikk en kritikk som kommer ti år for seint..
Ikke vellykket
Nederlenderen mener Oslo fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder urban arkitektur. Barcoderekken er ikke blitt vellykket sett i et urbant perspektiv, mener han. Gianotten har fulgt norsk arkitektur i en årrekke og har samarbeidet med flere norske arkitekter, deriblant Kjetil Thorsen i Snøhetta. Nå leder han noen av selskapets største prosjekter i Asia.
Ris eller ros? Legg inn din kommentar i kommentarfeltet nederst i saken..
– Selve byggene i Barcode er ikke ille, men jeg synes ikke de passer inn i konteksten. Jeg ser kun arkitektur, men ikke arkitektur satt inn en sammenheng, og som gjenspeiler Oslo. I stedet er dette arkitektur som kunne stått hvor som helst. Og det er synd, for stedet er helt unik, sier han.
Spøkelsesaktig
Fortsatt fremstår Barcode-området som litt spøkelsesaktig på kveldstid. Bare to av de 19 serveringstilbudene som er planlagt, er foreløpig åpnet. Det til tross for at brorparten av byggene forlengst er tatt i bruk. Manglende kundegrunnlag skremmer restaurantdrivere fra Oslos nye høyhusstrøk.
– Så lenge området er fritt for folk på kveldstid, tør ingen drive restaurant. Og folk drar ikke til området ettersom det ikke finnes åpne restauranter der. Og der ligger mye av problemet, mener den nederlandske arkitekten.
Nytt konserthus
Forrige uke holdt Gianotten et foredrag ved Arkitektenes hus i Oslo med fokus på urban arkitektur. Her viste han til flere egne prosjekter i Asia, hvor fokuset på aktivitet har vært stort. I byen Taipei i Taiwan ønsket myndighetene et nytt konserthus. Problemet var at der politikerne ville at bygget skulle ligge, lå byens mest populære marked hvor folk hver kveld kom for å spise mat.
Gianotten og hans team fra OMA mente dette markedet var av så stor betydning for å trekke folk til området, at de valgte å beholde markedet på bakkeplan under det nye konserthuset, til tross for at oppdragsgiverne foreslo det motsatte.
– Hvis et område ikke genererer aktivitet, står du bare igjen med flotte bygg, som ingen har et forhold til, sier han.
Vil endre seg i løpet av 2015
– I løpet av det kommende året vil situasjonen på bygulvet endre seg i betydelig grad. Publikum vil gradvis oppleve området som mer levende. I løpet av året vil 11 nye leietakere åpne sine dører på bygulvet i Barcode, sier Maria Louise Rognerud, bygulvsleder i Oslo S Utvikling til Aftenposten. OSU står ansvarlig for utbyggingen av Barcode-området.
Rognerud vedgår at det tar tid før området vil sette seg som attraktivt for befolkningen i Oslo. I løpet av året kommer det blomsterbutikk, dagligvare, kaffebarer, kiosk, renseri, frisør, gastropuber og restauranter i området. Det tror hun vil gjøre det attraktivt å ferdes til Barcode.
Bygolvet åpner gradvis
– Det som er bygget så langt i Bjørvika, står for cirka 30 prosent av den planlagte, nye bebyggelsen. Vi er dermed fortsatt i en tidlig fase av den totale utviklingen av området. Det har hittil vært mest fokus på å få kontorleietakerne på plass. Bygulvet åpner gradvis etter hvert som nye leiekontrakter inngås. Den siste tiden har vi hatt god frekvens på kontraktsignering. Dette genererer et betydelig antall nyåpninger i løpet av året og vil igjen gi publikum en større grunn til å oppsøke området, sier hun.
Rundt 9000 mennesker arbeider i dag i Baroderekken, mens 400 bor der. Så langt har to restauranter, et treningssenter, Klinikk for Alle, apotek, frisør og Kunsthall Oslo åpnet sine dører for publikum.
Dette innlegget er allerede blitt lest.13120.ganger