ØYA: Monica Heldal er en artist som skynder seg langsomt, mener Aftenpostens anmelder. Men nå kommer hun, med en knallsterk debut på Øya lørdag.. (Foto: Paal Audestad/Aftenposten)

Monica Heldal slipper sitt første album senere i høst, men allerede nå imponerer hun stort på scenen, skriver Aftenposten-anmelder Robert Gjestad som spanderer en femmer på Øya-debutanten.

Bergenser Monica Heldal (22) er en artist som skynder seg langsomt. Ryktene om hennes musikalske fortreffelighet har summet i bransjen i et par år allerede, uten at hun har gitt ut mer enn én fysisk single. I år fikk hun også hederen Bendiksenprisen, fra artistenes egen organisasjon GramArt.

Dønn stille på en krakk

Selv om debutalbumet ikke kommer før i høst, har hun derimot spilt og spilt live, både her hjemme og nylig så langt unna som i India. Og på scenen virker det som hun bare blir tryggere og bedre for hver gang. Så også nå. For selv om lørdag formiddag på Øyafestivalen ikke akkurat er et drømmetidspunkt å spille på, foran et meget døsig publikum, imponerer Heldal og hennes bandmenn stort.

Monica Heldals musikk kan best beskrives som ganske så mørk rock, ispedd noen solide doser amerikansk blues og noen drypp av country her og der. En rockesjanger som i mange år har vist seg å ha gode vekstvilkår i Norge. Selv sitter hun dønn stille på en krakk og spiller aktivt på en akustisk gitar, men med to elgitarister ved sin side i bandet blir det musikalske uttrykket likevel kraftfullt så det holder. Heldigvis, for Heldals låter sitter soleklart best når de serveres med energi. Ikke gjennom øs, men med en musikalsk tyngde som bringer gliset frem hos oss som lytter.

Mektig imponert

Beklageligvis forsvinner hennes stemme litt for mye inn og bort i lydmiksen på Øya-scenen, og man sliter med å få med seg alle ordene. Når hun og bandet etter en drøy konserthalvtime drar i gang sin hittil mest kjente låt, «I don’t mind», våkner da også deler av publikum fra den sløvende formiddagsdøsen, og nikker med. Mektig imponert, vil jeg tro.