Forbryterisk forførende, skrev Dagbladet

(Publisert 19.januar 2015 kl. 10.48, sist oppdatert fredag 23.januar kl. 20.17: – Det er ikke nødvendig på forhånd å være musikal-frelst for å like denne oppsetningen av «Chicago». Men det hjelper, skrev VGs Jon Selås og kastet en firer på terningen. – Problemet er: Musikalene har sin helt egen form, sang dans og litt drama. Fylles den ikke med noe mer, blir den – nettopp – form. Og ikke så mye mer. Oslo Nyes «Chicago» er på mange måter teknisk imponerende… Librettoen er til dels fjollete. Og ethvert forsøk på å lage «aktuelt» drama omkring kjendiseri, stardom og korrupsjon er egentlig helt bortkastet. Så hva da? Jo: Vi ser små spor av det i første akt: Små, kjappe frekkheter, velplassert ironi og antydning til litt la-oss-flire-og-spøke-med-hele-greia. Det topper seg med et par nummer med den glade dobbeltkommunikasjonens sanne mester, Hilde Louise Asbjørnsen som den «søte raringen» men akk, så beinhardt kalkulerende Roxy. Hun har både mimikk, musikalitet og kroppsbeherskelse til å gå ut over de velpolerte og skarpe linjer, og innføre artistisk slap-stick. Når det er helt nødvendig. For det er dette som faktisk redder forestillingen til å bli severdig. Det topper seg riktig fint i «rettsaken» mot henne. Det er godt, det er stort satset, det er lenge nokså hensiktsløst – og det er Asbjørnsen som bringer «all that jazz», skrev VG.
– Det blir mange trinn på begrenset plass, men danserne er både dyktige og uvanlig veldreide, jada, det gjelder også mennene. Persongalleriet er som klippet ut av Dick Tracy-stripen, alle er sjablonger, og spillet på sex er rått og grovt fremfor sensuelt, skrev Aftenpostens Mona Levin. – Her gjør ingen noe de ikke kan tjene på, og spesielt ikke Billy Flynn (Dennis Storhøi). Han utnytter alle etter tur, manipulerer jury og presse. Storhøi gjør ham til en studie i maktens sjarm, en han kan skru av og på etter behov, slik han også kan med blålyset i blikket. Buktalerscenen med Roxy foran pressen, er en av forestillingens beste. Roxy og Velmas kamp om tronen utkjempes i beste, eller verste Game of Thrones-stil, og med alt annet enn rene våpen. Hilde Louise Asbjørnsen og Elise Stålhand synger, danser og spiller med maksimal kald energi, men den tappes litt på slutten. Det virker som om finalenummeret har fått lite prøvetid, eller er meningen å vise at de to morderskene ikke er på langt nær så talentfulle som de selv tror?, spurte Aftenposten.

– Dette er en forestilling på høyt nivå og på alle nivåer, skrev Dagbladets anmelder Lillian Bikset etter premieren torsdag på Oslo Nye Teaters nyoppsetning av Chicago. – «Chicago» bruker velkjente triks, med selvironi. Samtidig som den forteller hvor upålitelig bedragersk en glitrende overflate er, forfører den ved bruk av det samme glitteret. Den spiller på kjønn, med et rollegalleri av ukontrollerbare kvinner ikledd undertøy, omgitt av menn som ikke har så mye mer på seg. Bare én mann har kontroll: Billy Flynn (Dennis Storhøi). Han har det til gjengjeld ti gagns.. Hilde Louise Asbjørnsen i hovedrollen som Roxie har et ansikt som telegraferer tilleggsinformasjon samtidig som hun synger, en egenskap både skuespiler og rollefigur benytter seg av i rikt monn, skrev Dagbladet.)

Roxie (Hilde Louise Asbjørnsen) har tatt livet av sin elsker. Velma (Elise Stålhand) har mannens og hans elskerinnes liv på samvittigheten. De vet begge å utnytte media til egen fordel når deres historier rulles opp i all sin gru.

Teamet bak storsuksessen Guys and Dolls, Svein Sturla Hungnes og Marianne Skovli Aamodt, er tilbake på Oslo Nye Teater, med premiere torsdag denne uka, med en av verdens mest spilte musikaler, Chicago, som de også satte opp på denne scenen i 2002.

Denne gangen med nye uttrykksformer og et nytt musikalsk bilde fra 1920-tallets elleville, dekadente liv i Chicagos underverden, ifølge forhåndsomtalen.

Paralleller til dagens uhemmede pressedekninger av store, skandaløse rettssaker er ikke vanskelig å finne. Selv i fengselet klarer damene ved hjelp av gode rådgivere å utnytte situasjonen til å skape blest og berømmelse rundt egen person. Problemet er bare at det bare er plass til èn glamorøs morder i rampelyset om gangen.

En knallhard konkurranse om oppmerksomheten oppstår, og ingen midler skys for å bygge opp en berømmelse de begge tenker utnytte til fulle den dagen de kommer ut av fengselet.

De som er med: Hilde Louise Asbjørnen, Elise Stålhand, Dennis Storhøi, Bentine Holm, Henriette Faye-Schjøll, Charlotte Brænna

 

Dette innlegget er allerede blitt lest.17134.ganger