BRENNAKTUELT: Nils Kjærs hundre år gamle politiske satire er underlig gjenkjennelig. 28.august er det premiere på Centralteatret. Med Anders Hatlo og Birgitte Victoria Svendsen i hovedrollene..

Stemmeretten for kvinner har holdt seg best..

(Oppdatert 10.september. Premiere 29.august: Stemmeretten for kvinner er i år hundre år. Det er også Nils Kjærs komedie «Det lykkelige valg». Jeg er redd det er stemmerett for kvinner som har holdt seg best, skriver Dagbladets anmelder Andreas Wiese etter premieren på Centralteatret før helga.

Oslo Nye feirer stemmeretten med å sette opp igjen Kjærs oppgjør med bedehus, avholdssak, målsak og politisk spill. I teatersjef Catrine Telles regi blandes dukker og levende skuespillere i en nedskåret versjon av fortellingen om Celius hustru som straffer hans lefling med mørkemenn med å stille til valg mot ham.

Eldre komedier som var aktuelle i sin tid har alltid det problem at tiden har gått. Aktualitetene må erstattes med noe annet. Man kunne selvsagt lengtet etter en ny variant, som en der Ernas ektemann Sindre kastet seg inn i maktkampen om statsministerposten. Oslo Nyes versjon sliter sjangermessig både mellom skuespillere og dokkespill, og i en blanding av farse og komedie. Men nettopp fordi komediens karakterer kan være litt todimensjonale, krever de at rolleskikkelsene blir menneskelige – vi må tro litt på dem, og bry oss om dem.

Anders Hatlo treffer noen når han holder sin tale om hvor godt det er å sitt på Stortinget, men da nærmer vi oss slutten. Birgitte Victoria Svendsen har anslag til en fin Lavinia, men det er som hun mangler situasjoner til å få rollen til å leve. På generalprøven Dagbladet anmelder på grunnlag av var det fortsatt også noe reservert over spillet, samtidig som farse og dokkegrepene ble litt masete. Det første kan raskt bli bedre, det andre er et valg som er gjort. Det er nok dessverre ikke et helt lykkelig valg, skriver Dagbladet.)

Celius har sittet på Stor-tinget i 12 år. Og der har han sittet godt. Nå er det valg, og det regnes for en ren forma-litet at han velges igjen. Men så stiller hans kone Lavinia til valg..

Hundre år etter Celius og Lavinia er livet i politikken underlig gjenkjennelig. 28. august blir det premiere på Nils Kjærs herlige, velkjente politiske satire på Centralteatret, med Anders Hatlo og Birgitte Victoria Svendsen i hovedrollene:

Retorisk tirade

Ingen kan tale som Celius. Når han står og vipper i 17. mai-posisjon, mens øynene stirrer ut i det evige, da vet man at det kommer en retorisk tirade om nødvendigheten av demokrati og ytringsfrihet. Eller for den saks skyld om kvinners rett til å stemme, skriver teatret i sin forhåndsomtale.

For Celius er en varm tilhenger av kvinnesaken. Selvfølgelig må han sluke noen kameler, inngå noen kompromisser og selge seg ut av de mest ideelle fordringer. Celius er en dreven politiker med en fabelaktig evne til å finne sin vei mellom nesten noe og absolutt ingenting. Men dette valget vil ikke riktig gå hans vei.

Store ord og løfter

Skomaker Fingalsen og hele bedehusmiljøet presser ham fra den ene siden, og alle de som tror på hans store ord og løfter presser fra den andre. Og til alt overmål stiller hans egen kone til valg for å gi ham en lærepenge. Hun er lei av at mannen til stadighet dreier kappen etter vinden. Snakk om å møte seg selv i døra.

Det lykkelige valg er en herlig satire om politisk makt, i en tid som leder Norge fram mot en moderne nasjon. 100 år senere er mange ting annerledes. Men historien om å sluke så mange kameler at man glemmer hvorfor man kom inn på Stortinget i utgangspunktet er underlig gjenkjennelig, for ikke å si brennaktuell, heter det i teatrets forhåndsomtale..

Et steinkast fra Stortinget

Av stykkets opprinnelige 17 roller spilles elleve av skuespillere, mens teatrets dukker har gjort krav på de resterende seks, pluss alt finere statisteri. Forestillingen er innøvd et steinkast fra Stortinget før valget 2013. Premiere på Oslo Nye Centralteatret 28. august..