Gode Gud..vi kan ha skapt et monster, skriver Aftenposten..

Facebooks ti års jubileum ble feiret med lansering av nyhetstjenesten Paper, som til forveksling likner en avis. Flipboard og Zite har gjort det samme i årevis. Men det er én viktig forskjell: En milliard brukere, skriver Aftenpostens mediekommentator..

Avisene deler saker på Facebook så tastene spruter og boler opp sin farligste konkurrent, skriver Aftenpostens mediekommentator Joachim Lund i dag om Facebooks ti års jubileumsgave til medier over hele verden: Paper.

— Navnet formelig roper at Facebook vil kapre markedsandeler fra avisene. Det har de alle forutsetninger til å få til, skriver kommentatoren.
— Jeg har testet Paper på min egen mobiltelefon. Det er kult, men ikke banebrytende. Flipboard har gjort det samme i årevis. Zite også. Disse tjenestene samler saker fra en haug ulike medier, og gir deg de sakene du sannsynligvis vil like å lese, presentert på en måte som til forveksling ligner en avis.

En milliard brukere

— Flipboard og Zite har ikke vært noen trussel for avishusene. Men det er en viktig forskjell mellom dem og Facebook. En milliard brukere. Det bør få enhver avisjournalist til å løfte blikket fra navlen, skriver Joachim Lund.
Ifølge forskning fra amerikanske Pew Research Center bruker én av tre voksne amerikanere nå Facebook som en kilde til nyheter. Ikke nødvendigvis fordi de går dit for å finne nyheter, men fordi de snubler over nyheter andre har delt. For Twitter er det tilsvarende tallet en av ti. Og stigende, vil jeg anta, skriver Lund.

Like moderne som en toga..

— Ved store hendelsesnyheter går mange nå dit i stedet for til avisene. Da bombene eksploderte under Boston maraton i fjor, kunne vi følge en strøm av øyenvitneskildringer direkte på Twitter, med bilder og det hele. I den sammenhengen virker papiravisen like moderne som en toga.
— Er de tradisjonelle medienes dager talte, spør kommentatoren og svarer ja, et godt stykke på vei:
— For deg som leser nyheter, har de tradisjonelle mediene fortsatt noen fordeler sammenlignet med sosiale medier. For det første får du en bredere dekning, også med saker du ikke visste du ville være interessert i. Dessuten har mediene folk som skriver og filmer og fotograferer. Som leter og graver, samler og redigerer og kvalitetssikrer. Som forholder seg til etikk. Som kan plassere hendelser inn i en større sammenheng. Gå makten etter i sømmene.

Tid og penger

— Alt dette koster tid og penger. Snakker vi om tid, eller hastighet om du vil, vil tradisjonelle medier aldri kunne konkurrere med sosiale medier, Det lever avisene godt med. Verre er det når pengene blir borte…

— Facebook har nemlig alle forutsetninger for å kapre annonsemarkedet. De vet mer om deg enn det er hyggelig å tenke på. De vet hvem du omgås. Hva du er opptatt av. Hvor du bor. Hvor gammel du er. Hvilken utdanning du har. Hva du jobber med. Det betyr at Facebook kan tilby annonsører skreddersydde pakker. Tusen visninger i uke 42 til trønderske Harley-eiere med fotfetisj. Til langrennsentusiaster med høy lønn og podagra i Oslo vest..

Mary Shelleys Frankenstein

— Egentlig minner denne historien litt om Mary Shelleys Frankenstein. Facebook har skapt seg selv ved hjelp av tjenester folk vil ha. Men ved å dele sakene våre, har tradisjonelle medier vært med på å bole opp en konkurrerende nyhetskilde som potensielt kan tappe oss for både lesere og annonsekroner — og snu hele bransjen på hodet. Vi har gitt næring til en ny type liv, som nå vagger inn i mediebransjen med tomt blikk og en diger bolt gjennom halsen. Gode Gud..vi kan ha skapt et monster, skriver Aftenpostens kommentator.