Line Verndal som sjefsheksa i Gjøkeredet: Jeg går hele tiden og er redd for å være for sympatisk..

(Publisert onsdag 15.april 2015 kl. 20.09, sist oppdatert kl. 22.21)

Det er ikke ofte jeg får lov å være usympatisk. Hun er jo ikke noen hyggelig person. Likevel får jeg jo sympati med henne. Jeg skjønner at hun må bli sånn i det systemet. Hun gjør logiske ting. Til slutt går hun vel litt over streken. Likevel går jeg hele tiden og er redd for at de andre skal mene jeg er for sympatisk. Men jeg tror ikke de mener det.. 

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Line Verndal, for alltid forbundet for mange med solskinnshistorien fra Himmelblå-øya, slår om takten. I Antiteatrets oppsetning av Hollywood-klassikeren Gjøkeredet i Fyrhuset i Kværnerhallen lørdag stiller hun som sjefsheksa som i filmen fikk navnet nurse Ratched (spilt av Louise Fletcher), eller ratshit (rotteskitt) blant pasientene og alle andre innforståtte.

Flott drittsekk

På norsk har hun stillferdig nok fått navnet Rakel Haug. Antiteater-grunnlegger og hovedrolleinnehaver, og altså Verndals motspiller, Even Torgan, forsikrer at neida, alle i ensemblet synes hun er en flott drittsekk som søster Rakel (skjønt i denne oppsetningen er hun blitt sjefspsykiater på Kværnerbyens Sikkerhetspsykiatrisk Avdeling C).

Torgan spiller altså Jack Nicholsons rolle som McMurphy, men melder at Kværnerdalen-versjonen søker å styre litt unna den gamle filmklassikeren.

– Dette er mer forsøkt lagt til Oslo i dag, Nicholsons rollefigur kalles Patrik Ryman, han er sendt fra Ullersmo for å bli utredet, og i vår versjon har vi tatt bort lobotomering, men medisinene kan jo gjøre samme nytten. Jeg tenker ikke så mye på at det er Jack Nicholsons rollefigur som er blitt stående, det gjelder å skape sitt eget.

Maktkampen

– Men vår forestilling handler jo om de samme temaene, maktkampen mellom de to systemene, den livsbejaende opprøreren som vi kaller Patrik og den systemtro, disiplinforkjemperen Rakel.

– Filmens tema ble opplevd å være midt i tiden da den kom i 1975. Er den like midt i tiden i dag, 40 år etter, Line?

– Ja, jeg tror det. Karoline Husjord, som har skrevet manuset vårt og har regien, har jobbet i psykiatrien og er opptatt av nettopp dette, de aktuelle problemstillingene, stadig flere blir psykisk syke, og vi forsøker også å ta tonen slik rollene utspiller seg i en slik sikkerhetsavdeling av i dag.

– Også i dag er jo dette politiske problemer, spørsmålet om medisinering av demente, ADHD-pasienter blir medisinert fra femårs alderen, det er evige diskusjoner som det synes svært vanskelig å løse.

Gjennombruddet

Line Verndal har bred teatererfaring fra teatre Oslo Nye teater, Teatret Vårt i Molde, Rogaland teater, Dizzie Showteater, Riksteatret, der hun gjorde respektabel innsats i teaterversjonen av Agnar Mykles Sangen om den røde rubin, videre Det norske teatret og Den Nationale Scene i Bergen. Hun har hatt ikke mindre enn ni filmroller og ni TV-roller, og Himmelblå ble altså det store gjennombruddet.
Men prestisjemessig henger nok Amanda-statuetten for beste kvinnelige hovedrolle i den kritikerroste kinofilmen Limbo høyest. De siste par åra har hun jobbet mye med TV, blant annet som programleder på TV-Norge, ved siden av studier i pedagogikk på Kunsthøgskolen i Oslo i Seilduksgata.

– Så har du gitt slipp på skuespilleriet, Verndal?

– Teatret var jo min første store kjærlighet, og jeg er veldig glad i å filme, men jeg har vært så heldig å få gjort en del av det jeg drømte om, jeg har krysset på sjekklista for mye av det jeg hadde lyst til å gjøre. Nå føler jeg ikke at jeg må ha roller hele tiden. Men da denne jobben kom var det fint å kunne gjøre dette, jobbe med unge mennesker, med all den energien og de talentene som man møter i dette miljøet.

 

Dette innlegget er allerede blitt lest.332.ganger