Den hvite flukten fra Tøyen..

Av de 254 elevene på Tøyen skole er det 182 som har vedtak om særskilt norskopplæring. Det vil si at 72 prosent av elevene sliter med å snakke norsk i skolehverdagen. Rundt en tredel av dem lever under EUs fattigdomsgrense. Barnefattigdommen på Tøyen er mer en tre ganger så stor som gjennomsnitt på landsbasis.

Det skriver Aftenpostens kommentator Cecilie Asker foran folkemøtet på Tøyen skole i kveld. Asker er selv oppvokst i bydelen og er nå i ferd med å levere sin datter i barnehage for aller første gang, i den samme bydelen. Hun ønsker at datteren skal få en oppvekst som gjenspeiler den flerkulturelle byen hun faktisk bor i, men mener det er like viktig at dette skjer i trygge omgivelser.

— Stabile barnefamilier er nøkkelen til en tryggere tilværelse i Oslo indre øst, fastslår Aftenpostens kommentator.

Føler seg presset

Hennes foreldre flyttet fra området da hun kom i skolepliktig alder, og hun føler seg presset til å ta det samme valget når hennes datter kommer i samme alder.

— Tilbake sitter jeg med den deprimerende følelsen av at 35 år er gått, men ingenting har skjedd, skriver Asker, som refererer et knippe av de dystre statistiske fakta om bydelen:

— Tøyen har en av Oslos høyeste andeler av kommunale boliger, med rundt 1000 boliger knyttet til skolekretsen. Bydel Gamle Oslo, som Tøyen tilhører, har hovedstadens høyeste andel av mottakere av sosialstøtte. Nesten hvert fjerde barn tilhører familier som mottar sosialhjelp.

Overveldende

—Det er mye snakk om tiltak fra kommunens side, men foreløpig gjøres lite konkret for å forbedre forholdene. I stedet er det foreslått nye asylmottak og et hospits bare et steinkast fra porten til Tøyen skole. Oslo kommune ønsker også å kjøpe en splitter ny blokk med 43 leiligheter til kommunale boliger. Alle disse tjenestene er nødvendige, men totalen blir overveldende, skriver Aftenpostens kommentator.

— Dette er ikke lenger bare et problem for Oslo indre øst, dette er et problem for hele Oslo. Til sammenligning er man godt i gang med å løse lignende problemer i Groruddalen. Der brukes det rundt 900 millioner kroner, fordelt på ti år. Den prislappen bør være en pekepinn for både stat og kommune når de skal lage en redningsplan for Tøyen. Man trenger ikke se lengre enn til opptøyene i Stockholm for å se hva vi har i vente hvis vi lar være, skriver Aftenpostens kommentator.