BLACK BOX: For fire år siden satt Nina Ossavy høygravid på verandaen. En bie satte seg på hånden hennes. Torsdag er det premiere på musikkteaterforestillingen Bios på Black Box Teater. Det handler om den store biedøden.. (Foto: Boya Bøckmann)

Om biene forsvinner er det krise for matforsyningen..

Når starter en forestilling? For fire år siden satt Nina Ossavy høygravid på verandaen. En bie satte seg på hånden hennes. Ville bien si henne noe? Etter noe som virket som en evighet, fløy bien. Da Nina deretter åpnet avisen leste hun om Colony Collaps Disorder. Den store biedøden.

Musikkteater-forestillingen Bios har premiere på Black Box Teater torsdag til uka, med Nordic Voices, Eirik Raude og Tove Erikstad, og musikk av Bjørn Bolstad Skjelbred, i en produksjon av Ossavy/Kolbenstvedt.
Biene dør over hele verden. En tredel av maten vår pollineres av honningbier. Om de forsvinner er det krise for matforsyningen. Matkrise er livskrise.

Bios betyr liv

Begynte forestillingen der, i sommervarmen 2009, spør de i forhåndsomtalen av forestillingen? Eller begynte den senere, på Beyond Pesticides konferanse om sprøytemidler på Yale i 2012? Med blogging? Med leserinnlegg på nettsteder og i aviser? Med etableringen av CAN (Concerned Artists Norway)? Med bombardering av venner på facebook med linker om bier, sprøytemidler, genmodifiserte organismer og nødvendigheten av en bærekraftig landbruksrevolusjon?

Er det en forestilling først når publikum møter den i scenerommet? Virkelig? Hva er tilskuerens ansvar for forestillingen? Hvorfor oppleves arbeidsdemonstrasjoner oftest som mer levende enn forestillingen? Er det fordi vi møter den med en annen åpenhet? Fordi vi bærer usikkerheten sammen?  Vil en forestilling noen gang bli ferdig? Lever den videre?
Bios er del av en krisetrilogi. Et forsøk på å forholde seg kunstnerisk til en krise som er så stor at den kan virke paralyserende, heter det i forhåndsomtalen.