DRAMA: Kari Postma i tittelrollen i Leos Janaceks opera Katja Kabanova som hadde premiere på Bjørvika-operaen lørdag. Spilles 9., 12., 14., 18., 21., 24. og 28. september.. (Foto: Erik Berg)

(Publisert søndag 6.september kl. 13.05)

Komponisten Leos Janacek kunne kunsten å skildre tragiske kvinneskjebner i musikk. Regissør Willy Decker har også grepet. Sammen med ensemblet ved Den Norske Opera skaper de et sterkt drama av historien om den ulykkelige Katja Kabanova..

Det skriver Aftenpostens anmelder Astrid Kvalbein etter premieren lørdag på Janaceks opera Katja Kabanova på Bjørvika-operaen. Iscenesettelsen er lett klaustrofobisk, effektfull og vakker, i et rom av mørkegrå planker, skrånende innover på scenen, skriver anmelderen.

Friheten

– Langs bakerste vegg åpnes det innimellom mot himmelen, dagslyset og fugler i flukt. Fuglene symboliserer naturligvis den friheten hovedpersonen Katja Kabanova lengter etter, der hun er fanget i et lite lidenskapelig ekteskap med sin Tichon (Nils Harald Sødal) og, kan man si: hans dominerende mor (Hege Høisæter).

Kari Postma var helt innlevd i rollen som den usedvanlig følsomme og vinglete, Katja, som slites mellom pliktfølelsen for ektemannen og kjærligheten til Boris (Alexey Kosarev).

Sjarmtoppen

Rollebesetningen er sterk i alle ledd, ikke minst de kvinnelige. Sjarmtoppen når Tone Kummervold som fostersøsteren til Katja, sammen med Thorbjørn Gulbrandsøy som kjæresten Vana, skriver Astrid Kvalbein.

Magne Fremmeslids lett forfyllede Savël bidrar med kjærkomne innslag av komikk.

– Samtidig er det musikken som tegner personene og kampene de kjemper med aller størst kløkt, mange stemningsskifter, fantasirik orkestrering og effektfull bruk av stillhet. Operaorkesteret under dirigent Tomás Hanus fikk alt klart og levende frem, helt til siste slutt, da Katja er fisket død opp fra elven og det kommer hugg som av smerte fra graven, skriver Aftenpostens anmelder.

Dette innlegget er allerede blitt lest.7.ganger