KLASSEKAMP: Kai Remlov og Bjørn Skagestad spiller de to hushjelpene i Jean Genets Hushjelpene, med premiere på Nationaltheatret lørdag. I forgrunnen Magnus Myhr. Spilles torsdag og fredag og mandag til uka.. (Foto: Gisle Bjørneby)
Spenner bein på seg selv, mener Aftenposten..
(Oppdatert mandag 10.mars kl. 09.30: Hushjelpene er en forestilling som vil mye, men som glemmer at det å formidle historien kan være krevende nok i seg selv, skriver Aftenpostens Therese Bjørneboe etter premieren på Malersalen på Nationaltheatret lørdag. Mest spennende og aktuell er den kvinnelige selvmobbingen de to hushjelpene bedriver. Men når de to aldrende kvinnene spilles av menn, føles det ikke som om skuespillerne investerer nok av seg selv. På papiret er regissør Ragnar Lyths bud på en aktualisering av Hushjelpene bedre enn resultatet på scenen. Som samfunnssatire spenner de altfor ofte vilt usannsynlige situasjonene ben på seg selv, mener Aftenpostens anmelder.
Genets svir av et stykke er strukturelt innfløkt, men hatefullheten i replikkene er utvetydig, og iblant kunne det blitt spilt mer mot og ikke med denne tydeligheten, det kunne åpnet for noe mer dempet og giftig, skriver Dagbladets Inger Merete Hobbelstad.
VGs Boghild Maaland mener det thrilleraktige samspillet som foregår mellom Remlov og Skagestad er velspilt, til tross for at det iblant er for insisterende..)
Mord, blod og konspirasjoner spys ut av et fjernsynsapparat. Alle beboerne på aldershjemmet har tydeligvis gått og lagt seg, det er bare Claire og Solange som sitter oppe, klistret til tv-en. Kjedsomheten og aggresjonen vokser. Det kan bli farlig, heter det i teatrets forhåndsomtale.
Inspirert av to groteske mord utført av søstrene Papin en kveld i februar 1933, skrev den franske dramatikeren Jean Genet Hushjelpene. Stykket forårsaket skandale da det ble oppført i Paris i 1947, på grunn av den sterke skildringen av klassemotsetninger og den sydende arbeiderklassens misnøye.
Mannsroller
I regissør Ragnar Lyths versjon av Hushjelpene, med premiere på Nationaltheatret lørdag, møter vi de to søstrene på et aldershjem, der Madame er styrer. Tradisjonelt spilles både Madame og søstrene av kvinner, men det var Genets ønske at rollene skulle spilles av menn. I denne oppsetningen møter vi Bjørn Skagestad og Kai Remlov som Solange og Claire.
GENET PÅ NATIONALTHEATRET: Kai Remlov og Magnus Myhr i Hushjelpene.. (Foto: Gisle Bjørneby)
Madame er alt de to hushjelpene ønsker å være, men aldri kan bli. Dette gir grobunn for intens sjalusi og selvhat. Søstrene spiller et sadistisk spill, der de forbereder seg på å leve ut fantasien om å drepe Madame.
Provoserer
Død, destruksjon og tilintetgjørelse er hovedtemaer hos forfatter Jean Genet – denne omstridte franskmannen som ser skjønnhet der alle andre ser ondskap. Han provoserer også i dag med sitt budskap om at det vakre finnes i den ytterste ugjerning – drapet på et annet menneske.
Som litterær enfant terrible var livet hans like komplisert som menneskeskjebnene han beskrev. Dette er tredje gang Ragnar Lyth, Harald Lyth, Bjørn Skagestad og Kai Remlov samarbeider. Tidligere har de satt opp Sluttspill og Under åpen himmel på Nationaltheatret.
Dette innlegget er allerede blitt lest.286.ganger